Universitetet «Wahrningen» WUR, kort for Wageningen University and Research, er også kåret 17x beste universitet i Nederland, noe de er meget stolte av (og har oppført på hvert eneste bygg på Campus). Universitet er også etter av Nederlands minste. Allikevel, med flere studenter enn NMBU, og mer fokus på internasjonale studenter ble det fort en «college-følelse» over det hele. Men, det skal sies at COVID også her satt en stopper for den ultimate opplevelsen.
Fag/Emner: Hva angår fag ble det tydelig for meg at det var mer fleksible valg, og derav en mulighet for meg å teste ut forskjellige emner av interesse. Da mange kan bli «skremt» av WUR som institusjon med stort fokus på landbruk, er det viktig å få frem at mulighetene er mange. Det er også viktig å få frem at WUR har ett annerledes eksamensløp, med forskjellige perioder innenfor hvert semester. På høsten starter periode 1 og periode 2, og jeg valgte to fag i begge periodene.
Periode 1:
Resource Competition Worldwide
Tourism and Sustainable Development
Periode 2:
Management and Marketing
Sustainability Transitions
Med 4 fag på 4 mnd. var det mer intensivt enn tidligere erfaringer, og det ble viktig å finne balansen mellom det sosiale og studie. Det ble også ført en rekke forskjellige eksamensformer, hjemmeeksamen i form av essay, samt skole eksamener med multiple choice og avsluttende eksamen med en kombinasjon av oppgaver. Professorene på WUR var tydelig dedikerte i sitt arbeid, men sammenlignet med NMBU var det mindre selvstendig jobbing, med tydelig oppfølging gjennom periodene. Ett tydelig skille er også hierarkiet mellom student og lærer – og på ett punkt ble en øl med læreren, samt prat om alt og ingenting mer normalt enn man skulle trodd. Det var også mer fokus på gruppearbeid, noe jeg hadde i nesten hvert fag.
Personlig utvikling: Som tidligere nevnt valgte jeg opprinnelig å dra på utveksling for å røre i gryta, få nye impulser, nye utfordringer, og skape nettverk utenfor Norge. Valget ble også lettere da jeg fikk reise med min bestekompis, samt andre skolekamerater. Gjengen ble senere omtalt som «The Norwegian Gang», da vi ble kjent for å holde tett sammen i det meste av sosiale sammenkomster. Fra tidligere er jeg vandt til å reise rundt, både alene og sammen med andre. Av læring ser jeg på en bredere forståelse av verden og kulturer som en styrke til en Bachelor innen Development-tematikken, samt bredere nettverk. På bakgrunn av dette var terskelen ganske lav for et eventyr utenfor landegrensene. Videre hadde jeg et håp om å finne ut av videre master, og veien videre, men her ble jeg dessverre ikke klokere.
Bolig: En stor strek i regninga for min del ble jakt etter bolig, hvor jeg, til denne dag, gremmes over håndteringen. Først og fremst var informasjon holdt til ett minimum mellom både NMBU og WUR når det gjaldt bolig, og jeg har en anelse (og håper) at dette ble hindret av COVID-tiltak. Omsider, da jeg fant ut at alt av boliger finnes gjennom den nederlandske nettsiden Rooms.nl, var det allerede seint å hoppe på. Sen-sommeren ble brukt å desperat romsøk, men jeg falt gang på gang bak i listene. Til slutt forstod jeg at det var basert på registreringstid, og med en måned registreringstid hadde jeg lite å stille med. Problemet ble forsterket av Nederlandske studenter som hadde gitt opp hybelen sin i COVID-året 2020, og nå skulle tilbake, håpefulle for gjenåpning sent 2021. Det gjorde livet som internasjonal/utvekslingsstudent spesielt surt. Jeg overlevde første måneden på grunn av godheten i mine klassekamerater, som lot meg bo hos dem. Allikevel var det verst for andre internasjonale som etter en lang reise kom til Europa uten alternativer for bolig.
Løsninga ble «subrent» av en nederlansk bekjent jeg møtte i fadderuka, som hadde 4 år i Rooms.nl systemet, og kunne hoppe foran 70stk studenter opp til 1.plass på ventelista. Da jeg omsider fik tak i hybel i ett av de store kompleksene på campus fra 1970, var rommet tomt. Det betydde at jeg måtte få tak i alt av møbler - seng, pult, klesskap, router, osv. Det betydde også at jeg måtte bestille en leiebil til å frakte alt sammen. Samtidig ble det meldt jeg var «heldig» som hadde fått beholde laminat gulvet (basert på ett merkelig nederlandsk lovverk.) Alt i alt, så var jeg endelig flyttet inn til mitt eget og ferdig møblert mot slutten av september. Derfra ble det lettere å sjonglere skole og alt annet – livet ble mer eller mindre som normalt igjen. Det skal sies at dette rommet var ekstremt økonomisk gunstig.
Om universitetet: Standarden på universitet, med undervisning og campus generelt – meget bra! Fasilitetene på campus var mektige, svært moderne med et snev av bærekraft i hvert bygg. Det var nok av plass til det akademiske til alle døgnets tider. For internasjonale studenter er Wageningen meget imøtekommende og har nok av aktiviteter og planer klare for en gøyal utveksling. Dette involverte også reising over landegrenser, og «The Norwegian Gang» dro på tur til blant annet München og Amsterdam i regi Erasmus.
Språkutvikling: Det er tilbud om språkkurs for dem som ønsker det. Dog, ble dette noe vi så bort ifra på utvekslingen, og fokuserte heller på fag og sosialt. Det skal også sies at kvaliteten på engelsk i den Nederlandske befolkning er såpass god at det ikke føltes som en trengsel å lære seg det lokale språket – annet enn enkle fraser. Hva språk angår ble spansk det språket jeg lærte mest av på grunn av de mange spanske utvekslingsstudentene, og «bota jong» ble en utrolignok en plattform for læring (møteplass med bål uten på plenen).
Studentvisum: Da Nederland er Erasmus destinasjon og i globalt perspektiv kun er ett steinkast fra Norge, ble det en mindre grad av papirarbeid. Med COVID ble all veiledning gjort via e-post og Erasmus-koordinator var svært flink til å veilede prosessen. Samtidig følte jeg meg veldig på egne bein, og opplevde det som strevsomt å holde god dialog med studieveileder. Tips: Spør om du er usikker.
Er du fornøyd med utvekslingsoppholdet ditt, og vil du anbefale andre studenter å gjøre det samme? Alt i alt – oppholdet ble svært bra, men var også krevende. I retrospekt ble det nettopp det jeg så etter, en opplevelse, men også en utfordring, en utfordring jeg følte jeg overkom og sterkere ut av. Det ble også kombinert med flere reiser, Frankrike, Belgia, Tyskland er absolutt innen rekkevidde. Har du lyst på flere venner, stort læringsutbytte, nettverk, en opplevelse, og utfordring – bare gjør det!
Var det vanskelig å få de emnene du ønsket å ta? Bacheloren i International Development and Environment er relativt fleksibel med valg av fag. Jeg studerte riktignok valgfagene som var oppnåelige nøye og gikk en runde med meg selv på hva jeg ville velge. Det tok ikke lang tid før jeg fikk grønt lys begge veier.
Fikk du godkjent alle emnene dine da du kom hjem? Tiden vil vise – regner med det skal gå fint.
Er du fornøyd med den faglige kvaliteten på universitetet? Er meget fornøyd med kvaliteten, da lærerne/professorene bryr seg om sine studenter og hjelper til der de kan med oppfølging. Wageningen er krevende, men standarden er svært bra og skuffer ikke som nr.1 i Nederland.
Hvor langt rakk midlene du fikk fra Lånekassen/Erasmusstipend? Hadde jeg holdt meg stasjonær hadde Erasmus hjulpet en god del, men om det skal gjøres noe som helst utover skole er egenkapital greit å ta med i bakhånd. Det er absolutt verdt å bruke litt utenfor stipendet for å ha ett ekstra bra opphold - i mine øyne. Brukte flesk på togreiser både hit og dit når jeg ville utforske, så ett tips vil være å kjøpe ett «spesial OV card» om du skal reise mye.
Oppnådde du det du ønsket ved å dra på utveksling? Innenfor både COVID og rimelighetens grenser vil jeg oppsummere med at det ble høy måloppnåelse!
Comments
Post a Comment