Hei! Jeg heter Hedvig Skaflem.
Jeg fullførte deler av mitt siste år på Master i Matvitenskap i Wageningen i Nederland høsten 2017. Siden jeg dro på utveksling på mitt siste studieår, så hadde jeg tatt en del fag fra før av, og strevde dermed med å finne fag jeg kunne ta som også ble undervist de to periodene jeg var der. Timeplanen er også litt annerledes enn på NMBU. Studieåret er delt opp i seks perioder, hvorav periode 1, 2, 4, og 5 er over åtte uker, mens periode 3 og 6 varer i fire uker. I periodene på åtte uker tar man to fag (ett morgen- og ett ettermiddagsfag), mens i periodene på fire uker tar man bare ett fag. Hvis man ikke henger helt med i starten, kan man fort streve litt ekstra med faget. Da er det viktig å være à jour hele tiden.
Jeg fullførte deler av mitt siste år på Master i Matvitenskap i Wageningen i Nederland høsten 2017. Siden jeg dro på utveksling på mitt siste studieår, så hadde jeg tatt en del fag fra før av, og strevde dermed med å finne fag jeg kunne ta som også ble undervist de to periodene jeg var der. Timeplanen er også litt annerledes enn på NMBU. Studieåret er delt opp i seks perioder, hvorav periode 1, 2, 4, og 5 er over åtte uker, mens periode 3 og 6 varer i fire uker. I periodene på åtte uker tar man to fag (ett morgen- og ett ettermiddagsfag), mens i periodene på fire uker tar man bare ett fag. Hvis man ikke henger helt med i starten, kan man fort streve litt ekstra med faget. Da er det viktig å være à jour hele tiden.
Fag/Emner
Det siste obligatoriske faget jeg måtte ha med på masteren min
hadde de på WUR, men gikk ikke mens jeg var i Nederland. Jeg var allikevel heldig
og fikk ta det som fritt emne. WUR har mange av de samme fagene som NMBU, hvorav de fleste går
på engelsk, så det skal i utgangspunktet ikke være vanskelig å finne fag man
ønsker å ta. Videre var jeg veldig fornøyd med den faglige kvaliteten på
universitetet, noe som kan bunne i at det er rangert til å være det beste
universitetet i verden når det kommer til Matvitenskap. WUR har mye historie (100 år gammelt i 2018), men har
allikevel veldig nye og moderne fasiliteter som stadig utvides. Før var
universitetet spredt utover Wageningen, men for bare et par år siden bestemte de seg
for å samle alle byggene på et stort campusområde. Det var derfor veldig
inspirerende, hyggelig og motiverende å studere der. I tillegg får man flere
venner og bekjente fra andre land, da miljøet der er veldig internasjonalt med rundt 30%
utenlandske studenter. De legger opp til at studenter fra andre land, samt
nederlendere, skal kunne sosialisere seg lett ved at internasjonale organisasjoner
som IxESN og ISOW arrangerer middager, reiser og fester.
Jeg tok Food Ingredient Functionality, Sensory Science, og Food Law høsten 2017 på Wageningen University & Research. Erfaringer jeg har gjort meg er bl.a. at nivået er høyere på WUR enn på NMBU. Det er naturlig da WUR er det universitetet som er rangert til å være best på matvitenskap, jordbruk og miljø i verden. Man kan få mer ut av fagene, men samtidig kan det være vanskeligere å stå på eksamen. Jeg tok tre eksamener, en i hvert fag, over to perioder. Da hadde jeg to fag i periode 1, og ett fag i periode 2. Alle fagene var verdt 6 studiepoeng, og periodene varte i seks uker.
I faget FIF hadde jeg en kombinasjon av undervisning, egenstudier og laboratoriearbeid med en gruppe. Faget handlet bl.a. om emulsjoner, geler og skum. På slutten av perioden hadde vi en fremføring (istedenfor en rapport) om forsøket vårt. Laboratoriearbeidet skulle telle deler av standpunktkarakteren. Faget bestod av utrolig mange studenter, omtrent 200, noe som var veldig uvant når man kommer fra et lite matvitenskap-miljø på NMBU med en klasse på ca 20. Videre gjennomførte jeg også faget Sensorikk i periode 1, hvor jeg måtte lage en stor sensorisk analyse med en gruppe som talte deler av standpunktkarakteren, samt noen mindre tester som bare måtte godkjennes. Eksamen i FIF bestod av seks oppgaver med ca 5-6 alternativer per oppgave, mens Sensorikk bestod av 25 multiple choice oppgaver og 6 langsvarsoppgaver.
I periode 2 hadde jeg kun Food Law, da jeg også tok et obligatorisk fag på NMBU som fritt emne. Food Law var det faget jeg likte best, fordi det var mest relevant for min retning (Matvaretrygghet) og vi hadde to dyktige kontaktlærere. Faget eksisterer heller ikke på NMBU. Jeg lærte utrolig mye nyttig jeg kan bruke i jobbsammenheng og jeg lærte masse om EU som jeg ikke visste fra før. For å forberede oss til eksamen hadde vi en innlevering hver uke, fem totalt, fordelt på grupper på tre. Jeg tror ikke jeg hadde lært så mye hvis det ikke hadde vært for de oppgavene, men de var frivillige og talte ikke på standpunktkarakteren (1/2 poeng hvis man stod på alle fem), noe som var ganske demotiverende når man måtte legge ned mye arbeid i dem. Det kunne også til tider bli veldig mye lesetid i tillegg, men som sagt så lærte jeg veldig mye nyttig som vil gavne meg i fremtiden. Eksamen gjennomførte vi på PC og bestod av 25 multiple choice oppgaver, samt to langsvarsoppgaver, hvorav begge deler talte 50 %.
Jeg synes at fagene var godt lagt opp, med varierte læremåter, og mye gruppearbeid med en god blanding ulike nasjonaliteter. Gruppearbeid kan være veldig verdifullt, da det forbereder deg på arbeidslivet senere hvor man mest sannsynlig skal samarbeide mye med andre. Alle fagene ble filmet og lagt ut på nettet, slik at man kunne se de om igjen senere hvis det var noe man ikke fikk med seg. FIF og Sensorikk hadde til og med ekstra læringsvideoer som var tatt opp tidligere. Intranettet vi brukte het Blackboard (tilsvarende Canvas), hvor vi fikk alle dokumenter, power pointer o.l., mens hvis vi lurte på hvordan timeplanen så ut eller annen nyttig informasjon om WUR kunne vi bruke MyPortal.
Bolig
Da jeg fikk høre at jeg ikke var garantert studentbolig på utveksling til Wageningen høsten 2017 ble jeg med en gang rimelig engstelig. Derfor prøvde jeg å være ute i god tid, og søkte etter bolig i mai. Jeg la bl.a. ut en annonse på Kamernet (typ hybel.no), sjekket nettsiden til Idealis (tilsvarende SiÅs) jevnlig, og la ut en annonse på Wageningen student plaza (en side på Facebook hvor man kan selge alt mulig og legge ut forespørsler). Det gikk litt tregt i starten, men heldigvis var det en jente som svarte på henvendelsen min på Facebook til slutt. Hun skulle også på utveksling og spurte om jeg ville leie hybelen hennes, noe jeg sa ja til. Boligen var en ca 28 kvm stor hybel i et veldig nytt bygg med mange andre hybler, eid av Idealis (tilsvarende SiÅs) og lå 10-15 min unna campus med sykkel (noe man må ha i Nederland!). Jeg hadde eget bad og kjøkken, og hvis jeg ønsket kontakt med andre studenter, så hang jeg bare med folk fra oppgangen i fellesarealet til etasjen min. Månedsleien var på ca 4000 kr med alt inkludert (hvis leien er veldig høy, kan man søke om redusert leie hos skattemyndighetene). Spredt rundt i Wageningen ligger det flere andre Idealisbygg, bl.a. flere høye blokker med nesten 20 etasjer. Disse var en del eldre enn det bygget jeg bodde i, men til gjengjeld kan man være litt mer sosial, da man gjerne deler kjøkken og bad med rundt mange andre mennesker (kunne være alt fra 3-16 stykker) fra ulike nasjonaliteter. Rommene der er også hakket billigere. Jeg følte at jeg var veldig heldig med den boligen jeg fikk tak i, og jeg var også veldig fornøyd. Det kommer fler og fler studenter til Wageningen, og byen strever med å tilby bolig til alle. Derfor er det viktig å være tidlig ute, lete aktivt, og være kritisk, men samtidig åpen.
Midlene jeg fikk fra Lånekassen og Erasmusstipendet føler jeg var tilstrekkelige. Jeg hadde bl.a. råd til nok mat (maten er hakket billigere i Nederland), reise, leie, og sosiale aktiviteter. Å reise kunne man gjøre billig ved å dra med Wanderlust, ISOW eller IxESN. De turene jeg var på gikk til Brussel, Zürich, Den Haag, og et julemarked i Köln. I tillegg reiste jeg på egenhånd til Amsterdam, Delft, Leiden, GLOW-festivalen i Eindhoven, Arnhem, Nijmegen og Utrecht.
Jeg har vært veldig fornøyd med utvekslingsoppholdet mitt og vil på det varmeste anbefale andre å gjøre det samme. Man får oppleve hvordan systemet og fagene er lagt opp på et annet universitet, i et annet land, i en annen kultur. Engelsken din kan forbedres, du blir tryggere på deg selv og du får utvidet nettverket ditt. Før jeg dro på utveksling, hadde jeg reist mye, men aldri vært i et annet land enn Norge lenger enn en måned. Jeg valgte derfor å dra på utveksling et semester, fordi jeg ønsket å vite hvordan det var å bo i et annet land over en lengre periode, samt sette meg ordentlig inn i landets kultur og samfunn. Dette er en sjanse du antageligvis ikke får i fremtiden når du er ferdig med studiene og etablert, så grip sjansen nå!
Hvis du lurer på mer kan du kontakte Hedvig Skaflem.
- Hedvig Skaflem
Stikkord: Nederland, Wageningen University,
Food Science, Master i Matvaretrygghet, -kvalitet og –hygiene
Comments
Post a Comment