Først og fremst håper jeg at enda flere studenter utnytter muligheten til å dra på utveksling i fremtiden. Etter å ha bodd hele livet i Norge, i nærhet til familie, følte jeg behovet for å flytte fra Norge og oppleve muligheten til å være selvstendig, følelsen av å overleve i et land hvor du ikke kan lokalspråket. Da jeg først kom ned til Italia, følte jeg meg fort som en del av turistmengden. Jeg dro og så alle de store turistattraksjonene, Colosseum, Fontana di Trevi, Peterkirken og spiste masse gelato og Pizza. Nå vet jeg hvordan man skal komme seg fra A til B i Italia, spesielt Roma og Viterbo.
Muligheten til å møte nye studenter på kryss og tvers av verden i lille Viterbo hadde jeg ikke helt sett for meg da jeg søkte om utveksling til Italia. Italiensk kurset var kanskje det mest krevende, siden læreren vår kun snakket til oss på italiensk, og begynte å kjefte dersom vi snakket på engelsk. Men det var utrolig verdt det. Vi ble tvunget til å snakke italiensk, og måtte følge med, lese og jobbe mye med språket utenom timene også. Dette var en fin måte å bli kjent med de andre studentene, og de lokale på. Man ble tvunget til å jobbe sammen og prate lokalspråket, noe som førte til at man kunne prate med de lokale.
Jeg ble kjent med mange av de internasjonale studentene. Vi var på et par ekskursjoner i både Roma og Viterbo, spiste lunsj/middag sammen både på resturantene i Viterbo og hjemme hos hverandre. Erasmusstudentene arrangerte også flere treff og sammenkomster. I løpet av tiden min i Roma fikk jeg også vært med på et ANSA treff, hvor jeg møtte på andre norske studenter i Italia. I tillegg til de internasjonalestudentene spiste jeg middag med de som bodde med meg i studenthjemmet minst to ganger i uken. For å si det mildt, så hadde man noe å gjøre hele tiden. I helgene tok jeg meg muligheten til å reise inntil Roma, og litt rundt ellers i Italia.
Det eneste som jeg var litt uheldig med i løpet av oppholdet mitt i Italia var at studenplatformen hvor forelesere delte dokumenter, forelesninger, informasjon etc. ikke var oppegående. Universitet skulle bytte fra en platform til en annen, men de fikk ikke fikset platformen for alle de internasjonale studentene. Det ble litt rotete med alle mailene, dropbox gruppene, google disk gruppene etc.
Univesitet/Emner.
Viterbo er en by to timer med to utenfor Roma med ca. 70 000 inbyggere. Det er litt over 100 utvekslingsstudenter i Erasmusprogrammet som er elever ved Universitetet i Tuscia. I tillegg til Erasmusstudenter er det også en egen gruppe med studenter fra Russland og en egen guppe som blir kalt MEDFOR som også er en del av programmet for de internasjonale studentene. Størrelsen på universitet er ganske lik som NMBU, men fakultetene ligger spredt rundt i byen. Universitetet og byen, generelt, var utrolig nøye på kildesortering. Dette var litt uforventet siden det ikke er like bra tilbud med kollektivtransport, men høyt bil og moped forbruk i byen. Det var på en måte en skjev fordeling av prioritering på miljøtiltak.
Jeg tok emner ved fakultetet for biologiske-, mat- og skogsystemer, og det var begrenset med emner som jeg kunne ta, fordi det var få engelske emner på universitet. Emnene er ikke helt relevante for by- og regionplanlegging, men hadde et emne som gikk gjennom teorien for hvordan et kart blir til, og et annet emne som gikk igjennom statitikk. Jeg synes fagene var lærerike og hadde passe arbeidsmengde. Det var kun en evaluering i hvert fag, ved skriftlig eller muntlig eksamen.
Bolig.
Jeg var litt sen i boligmarkedet for Erasmus studentene, og fant et privat studenthjem, hvor de fleste var italienske universistetsstudenter, vgs elever, lærere, forelesere. Dermed ble jeg utfordret til å prate italiensk med de som bodde i hjemmet. Standarden på rommet var utrolig bra, leien var billig i forhold til norske standarder. Jeg hadde eget rom med eget bad, og delte kjøkken med de som bodde i samme etasje som meg. Det ble servert frokost om morgenen ved et gitt tidspunkt, og en gang i uken ble rommet mitt vasket fra topp til tå av de som driftet stedet. I tillegg hadde vi et bibliotek som jeg og mine internasjonale medstudenter brukte når vi skulle gjøre lekser og lese til eksamen.
Språkutvikling.
Lokalspråket i Viterbo var selvfølgelig italiensk, og enhver som har vært i Italia vet at italienere ikke liker å snakke engelsk. Jeg hadde fransk på ungdomsskolen og videregående, siden fransk og italiensk er fra samme «språkfamilien», så plukket jeg opp raskt mange ord, men det var litt utfordrende i starten. Jeg hadde språkkurs i løpet av semesteret, noe som hjalp veldig når jeg skulle snakke med de lokale. Jeg hadde all undervisning gjennom semesteret på engelsk, heldigvis! Dette førte til at jeg fikk lært italiensk, samtidig som jeg fikk utviklet det engelske ordforrådet mitt. Etter endt utveksling er det kult at jeg har fått lære et helt nytt språk gratis.
Studentvisum.
Man trenger ikke studentvisum i Italia dersom man har norsk pass.
Comments
Post a Comment