Erfaringsrapport:Technische Universität München, våren 2019
Jeg dro på utveksling til München med flere mål: Stå på ski, lære meg bedre tysk, bli kjent med studenter fra ulike kulturer, reise mye og oppleve andre land, og ta ingeniørfag som NMBU ikke kan tilby. Alle disse målene ble nådd.
Jeg dro ned til München i slutten av februar, fordi jeg trengte å finne bolig før språkkurset i mars startet, og så hadde jeg planer om å reise og stå på ski før språkkurset begynte i mars. Jeg fant en egen leilighet til 600 euro dagen etter jeg kom ned, og besøkte en venn på utveksling i Paris dagen etter dette. I forhold til leiligheten var jeg meget heldig, den lå i gangavstand til både sentralstasjonen og skolen, og leien var trolig et stykke under markedspris. Om man skal til München, burde man starte tidlig, boligmarkedet er veldig trangt. Siden jeg hadde egen leilighet hadde lagde jeg ofte egen middag, og kunne ha venner på besøk i leiligheten, siden jeg hadde god plass. Matprisene ligger på omtrent halvparten av norske priser, mens ellers ligger München på omtrent 75 % av kostnadsnivået i Norge.
I mars tok jeg språkkurs sammen med tre andre fra NMBU. Dette var på en språk høyskole i München. Dette var privat og kostet 400 euro, men siden jeg skulle ta minst et tyskt fag, gir Lånekassen 21000kr til dette. Med andre ord gikk vi i kraftig overskudd. Dette kurset tok jeg sammen med innvandrere og andre studenter som skulle lære seg språket, og det var helt greit for min del. Jeg fikk ikke plass på noen av språkkursene til universitetet, da må man være svært tidlig ute når påmeldingen begynner. Språkkurset gjorde at jeg var bedre forberedt når undervisningen til de tyske fagene begynte.
Undervisningen begynte i slutten av april, og sluttet i slutten av juli. Eksamenene begynte rett etter dette, og sluttet i midten av august, men det varierer, det er også mulig å få eksamen i september. Jeg tok mange interessante ingeniørfag, blandt annet om solenergi, vindkraft,vannkraft og energilagring, som NMBU ikke dekker så godt, med unntak av solenergi. Jeg hadde ingen obligatorsiske innleveringer, men det er mange fag som har det. Jeg var tidlig ute og fikk fagene jeg ville ha, med unntak av språkkurset til universitetet, men ikke alle er like heldige. Forelesningene går over halvannen time i strekk, som er uvant i forhold til NMBU. Eksamenene er mer rettet mot pugging, og de er ofte veldig lange i forhold til tiden man får, de varer ofte en eller halvannen time. Kvaliteten på fagene er høy, selvom undervisningskvaliteten varier, noe som jeg tror gjelder alle universiteter. Jeg prøvde å ta 32 poeng der nede, selvom jeg kun hadde tenkt til å ta 15-20 poeng. Det er trolig sistnevnte jeg ender på, da jeg gikk på noen smeller i forhold til varigheten på eksamen.. Jeg ender trolig med å ha bestått 1-2 tyske fag, og 2-3 engelske fag. Min anbefaling er dermed å ikke ta mer enn 25 poeng der nede. Det er usikkert hvor mange poeng jeg får godkjent, men forhåentligvis alle jeg har bestått. Ellers hadde universitet relativt fine lokaler, men det var veldig stor konkurranse om leseplassene på biblioteket. Heldigvis fant vi gode leseplasser andre steder etter hvert når vi ble bedre kjent med universitetet.
Fadderuka til universitetet var bra, men et ganske stort minus er plassbegrensningen. Det er et opplegg der 100 studenter av mange flere søkere blir trekt ut, som blir samlet i flere grupper og får tyske faddere. Jeg var ikke blant disse, men et par av de andre NMBU studentene fikk plass. Blir man en del av disse gruppene blir man kjent med de andre studentene veldig fort. Jeg fikk var heldigvis tidlig ute med å få plass på noen utflukter og guidede turer rundt i München og alpene, slik at jeg også fort fikk mange nye venner der. Vi dro ofte ut til lokale kneiper og barer, eller bare hygget oss i Englischer Garten. Det er en av verdens største byparker, og et veldig koselig sted å slappe av med venner, eller å ta seg en løpetur. Ellers løp jeg også ofte til Olympiaparken fra OL i 1972, og tok en treningøkt der. Et konsept jeg likte godt med München er de såkalte Volksfestene. Oktoberfesten i München er verdens største, men på de mindre mer lokale volksfestene kan man møte lokale tyskere synge og prate med dem. Her er det høy Läderhosen og Dirndl faktor, som er folkedrakten sør i Tyskland og Østerrike. Dette kjøpte jeg tidlig, for å gli bedre inn med de lokale. Det var definivt verdt investeringen.
Det jeg kanskje likte best med München er den sentrale beliggenheten til sentral - og vest-europa. Det er en rekke europeiske storbyer og land som ligger innenfor 7 timer med bil eller tog, for eksempel Frankrike, Sveits, Østerrike, Lichtentein, Luxemburg, Italia, Slovakia, Slovenia, osv. Selv kjøpte jeg et interrail pass som gikk over to måneder med ti reisedager. Noen av disse stedene ble også nådd med bil. Da fikk jeg besøk landene nevnt ovenfor, med mye skikjøring i Alpene. Østerrike og Sveits har fantastiske muligheter for skikjøring, og ble besøkt flere ganger. Zermatt i Sveits var helt fantastisk, og er det skistedet i alpene med den beste utsikten til Matterhorn. Kitzbühel var også veldig bra. Det eneste jeg angrer på var at jeg ikke kjøpte et interrail pass med tre måneder og femten dager, slik at jeg kunne besøkt flere andre steder også.
Jeg fikk dermed oppnådd det jeg ønsket med utvekslingsoppholdet, og sitter kun igjen med positive minner. Pengene fra Erasmus og Lånekassen strakk ikke helt til, delvis grunnet høy leie, men det skyldes nok primært mye reising. Jeg vil anbefale å reise rundt med tog og bil så mye man har mulighet til. Alpene er et fantastisk skue, og man kan oppleve masse kultur og historie i de store byene og landene rundt München. Tyskferdighetene mine forbedret seg gradvis gjennom semesteret, og på slutten av oppholdet kunne jeg komfortabelt kommunisere på tysk i dagliglivet, og holde en samtale med tyskerne uten at det var for gebrokkent. Jeg vil anbefale alle å ta et semester eller to på Technische Universität München.
John Sondre Sikkeland, Miljøfysikk og Fornybar Energi
Comments
Post a Comment