Mitt navn er Jenny Sofie Dragland, jeg studerer
sivilingeniør i kjemi og bioteknologi og jeg har akkurat fullført hele 4 året
på utveksling ved Universitat de Barcelona i Spania. Man tenker kanskje at det
er vanskelig å få pressa inn utveksling i et så fullpakket løp som det siving
er, men det er absolutt mulig og helt klart verdt det. For min del løste dette
seg ved at jeg på forhånd tok ekstra fag ved NMBU slik at jeg kunne stå mer
fritt til å velge fag jeg synes hørtes spennene ut ved Universitat de Barcelona.
Jeg hadde derfor ikke noe problem med å få fag godkjent, dog dette kan være
vanskeligere hvis en ikke ligger foran studieplanen fra før. Fordi jeg gjorde
utvekslingen min ved fakultetet for farmasi, betød dette fag om oppdagelse,
produksjon og kvalitetssikring av kunnskap om kroppen og legemidler, fag som
ikke tilbys på NMBU. Dette gjorde at jeg fikk et innblikk i
legemiddelindustrien og hvordan ting foregår der, noe som jeg personlig fant
veldig interessant og velger derfor å skrive masteren min ved det medisinske
fakultetet ved UiO. Fagene i seg selv hadde en hel annen oppbygning enn det en
kanskje er vandt til på NMBU. Det første som slo meg var tidene, vi hadde bare
forelesninger fra kl 15:00 og ut kvelden (noen ganger til 20:30!), noe som
tydeligvis er normalt for masteremner ved dette universitetet, bacheloremnene
foregår på dagtid. Vurderingen i fagene var også andelenes enn det jeg var
vandt til, det var mer søkelys på deltakelse i timen, innleveringer og
presentasjoner enn på en stor eksamen. Selve undervisningen og lokalene hadde
litt lavere kvalitet enn det jeg var vant til på vår kjære NMBU, men med litt
samarbeid blant oss ERASMUS studenter så kom vi oss igjennom det. I bunn og
grunn var fagene, dog noe vanskelige å forstå, svært lette å bestå på tross at
jeg hadde null forkunnskaper om legemidler.
Livet i Barcelona koker hele døgnet rundt. Byen, som har ti
ganger så høy befolkningstetthet som Oslo, sover aldri. Det er alltid noe som
skjer, enten om det er en katolsk festival eller ERASMUS arrangementer så
finnes det alltid noe å finne på. Dette gjør at jeg aldri hadde kjedelig
øyeblikk, ble på den andre siden kanskje litt for mye av det gode med tanke på
at en faktisk var der for å gå på skole. Barcelona er også en perfekt by å dra
til hvis man ønsker å utforske andre steder i nærheten, da flybilletter var
ganske billige. I min utviklingsperiode var jeg innom Milano, Gdansk, Ibiza,
Gerona, Valencia, Carcassonne, Budapest, Sevilla, Genova, Torino og Paris. Det
skal sies at dette kombinert med et konstant uteliv tærte litt på sparepengene,
men jeg vil påstå at det er mulig å overleve på stipendet alene, hvis man er
litt mer sparsom.
Jeg dro på utveksling, delvis fordi jeg var lei av Norge og
covid, og for å utfordre meg selv. Det er noe utrolig sårbart å dra helt alene
til en svær by uten å kjenne en eneste sjel. Dette gikk seg veldig raskt til,
da andre utvekslingsstudenter selvfølgelig følte på det samme og vi be raskt
venner. Å møte så mange mye mennesker fra hele globen gjør at en lærer svært
mye om andre kulturer og skikker, men også at en lærer mye om seg selv og
hvordan en reagerer i ulike situasjoner. Dette vil jeg helt klart anbefale til
alle andre studenter. Personlig ville jeg kanskje ikke valgt Univeristat de
Barcelona hvis fokuset er faglig utbytte, da undervisningen var litt så som så,
men for personlig vekst er det helt klart er bra sted å dra.
Comments
Post a Comment