Istanbul våren 2023

 

Mitt navn er Aurora og denne våren var jeg på utveksling i İstanbul. Det var en helt fantastisk opplevelse, og her skal jeg fortelle litt om min erfaring rundt et semester i Tyrkia.

Fag/Emner: 

Under oppholdet tok jeg fire fag tilsvarende 24 studiepoeng. Universitetet hadde mange spennende fag å velge mellom slik som fotografi, farger i byer, og keramikk. Det var stort press på disse fagene, og dermed fikk bare to Erasmus-elever plass. Dette ble tilfeldig valgt ut, og jeg fikk ingen av dem. Likevel ble fagene jeg tok spennende, hvor jeg hadde Pluralistic Planning, Urban Design, Urban Transportation og et prosjektfag. Tyrkisk undervisning er noe annerledes fra i Norge. Hjemmelekse er svært vanlig, samt midterms og presentasjoner i tillegg til eksamen. Selv om det høres mye ut, var prøvene små og leksene enkle som gjorde at de tok lite tid. I tillegg skjønte jeg fort at ved å møte opp i timen fikk jeg all kunnskapen som var nødvendig for eksamen, og dermed følte lite behov for å pugge til prøvene. Forelesningene var mye diskusjonsbasert og det var lite pensum. Totalt sett gikk skolen fint og jeg hadde mye tid til å oppdage İstanbul.

 

Personlig utvikling: 

Å dra på utveksling er noe jeg har drømt om siden ungdomsskolen. Destinasjonen var ikke så viktig for meg, jeg ville bare ut i verden og oppleve å bo i et annet land. Tanken på å reise skremte meg en god stund, men en uke før søknadsfristen gikk det opp for meg at det var nå eller aldri, så jeg tok kontakt med ei klassevenninne og spurte om hun ville være med på utveksling. Hun sa ja og vi brukte de kommende dagene på å lese oss opp på omtrent alle universitetene NMBU har samarbeid med. Etter et tips fra en annen NMBU-elev som har vært på utveksling, landet vi på Tyrkia.

Den mer eller mindre spontane avgjørelsen som jeg verken følte meg mentalt klar for eller tøff nok til å gjennomføre, endte opp med å bli det beste valget jeg har tatt i mitt liv. Utvekslinga er noe jeg vokste utrolig mye på og som har gitt meg mange gode erfaringer på at jeg får til hvis jeg vil. Samtidig setter jeg pris på å ha fått opplevd en annen kultur og møtt mange varme, snille mennesker. Tyrkere er de mest godhjertede menneskene jeg har møtt. Under oppholdet ble jeg bare vist aksept og omsorg, og på et tidspunkt ble jeg nesten adoptert. De deler på alt selv hvis de ikke har så mye selv.

 

 

Bolig:

Universitetet har studentboliger, men disse er i hovedsak ikke tilgjengelig for utvekslingselever. Å finne en privat bolig var dermed den største utfordringen vi møtte på. Vi slet lenge med å finne noe som var til en akseptabel pris, og skjønte fort at AirBnb ikke var tingen. Heldigvis har venninnen jeg reiste med familie i Tyrkia, og vi fikk mye hjelp fra dem til å både finne bolig og kontakte huseier. Leien endte opp med å være noe høyere enn vi hadde ønsket, siden Tyrkia da vi ankom gikk gjennom en økonomisk krise. I ettertid så vi at å leie på den Asiatiske siden var mye mer gunstig. Etter å ha snakket med andre utvekslingselever, virket det som de fleste leide et hotell eller en AirBnb den første måneden og deretter fikk skaffet seg bolig ved hjelp av andre utvekslingselever eller lokale tyrkiske studenter. Mange hadde allerede familie eller venner i byen, noe som gjorde det lettere for dem å skaffe bosted.

 

 

 

Om universitetet:

Fakultetene på İstanbul Teknik Üniversitesi har sine egne bygg, som er fordelt mellom forskjellige deler av byen. Arkitekturfakultetet som BYREG tilhører, ligger sentralt til på Taksim-området som jeg ofte pleier å sammenlikne med Oslos Karl Johan. Hovedcampus ligger et stykke unna sentrum, men det har eget metrostopp direkte fra Taksim, som gjør det godt tilgjengelig.

Taşkışla (undervisningsbygget for arkitektur) er et stort firkantet bygg som tidligere var et militærsykehus. Dette gjør at bygget består av lange ganger og er utrolig lett å rote seg bort i. Selv om alle forelesningene skjer i samme klasserom hver uke, kom jeg ofte for sent til timen siden jeg rotet meg vekk i gangene. Heldigvis var ikke dette et problem siden det å komme fem til ti minutter for sent var normen. Ofte startet ikke timen før femten minutter etter oppsatt tid. Klasserommene varierte fra små klasserom til større forelesningssaler, hvor det var to kjempestore rom avholdt til prosjektfag. I én del av skolen fantes det glassbokser for egenstudier, men likevel savnet jeg gode leseplasser på universitetet. Det var selvfølgelig mulig å sitte i tomme klasserom, men det var ofte mye bråk og ekko i hele skolen som var forstyrrende.

Selv om Taşkışla vel er det minste av byggene i areal, var det likevel to caféer, en kantine og en kiosk inne på campus som gjorde det enkelt å finne noe å spise. Lunsj kostet bare 2,6 kroner som man betalte med skolekortet sitt. Tross prisen fikk man mye mat, og den minnet om en klassisk amerikansk skolelunsj, med kantinemenn og full pakke. Det smakte ikke veldig mye, men ble en sosial arena hvor mange av de internasjonale elevene møttes. Gjennom ESN ble jeg kjent med mange andre utvekslingselever, og lunsjen i kantina eller kaffebaren ble et sted man ofte møttes utenfor ESN arrangement. Da pleide vi å studere litt sammen før vi dro ut for å spise middag i lag eller besøke museum og andre attraksjoner. Selv om man ikke skulle finne noen bekjente, kryr det av katter på campus, så man blir aldri ensom. Sammenliknet med Norge var det lett å både bli kjent med folk og finne på mye sosialt i Tyrkia.

 

Språkutvikling:

Når det kommer til engelsk var det som regel aldri et problem å kommunisere med de tyrkiske studentene. I tillegg var det mange engelske fag man kunne velge mellom. Dessverre opplevde flere av oss at foreleseren nektet å snakke engelsk i engelske fag dersom majoriteten av studentene i klassen var tyrkiske. Dette var leit og noe som fikk meg til å bytte noen fag. Men, de lærerne som prioriterte å snakke engelsk var det ingen problem å forstå.

Lokalbefolkningen har enten ikke gode kunnskaper i engelsk, eller har ikke lyst å snakke noe særlig engelsk. Dermed kunne det noen ganger være utfordrende å kommunisere med ansatte på butikker og liknende. Å ha noen enkle tyrkiskkunnskaper kan derfor være en fordel, men man finner som regel ut av det med litt tegnspråk og peking uansett. Selv lærte jeg meg en del tyrkisk både fordi jeg hadde lyst å lære, men også fordi hun jeg bodde med allerede snakket språket og kunne dermed hjelpe meg med å lære. Vi hadde mye gøy med dette!

 

Studentvisum:

Når man skal ut på utveksling er det litt papirer å fylle ut og en del å sette seg inn i. I starten er dette frustrerende, men man finner som regel alltid noen å spørre og finner ut av det til slutt. Når det kommer til visum, trenger man ikke tenke på dette før man ankommer Tyrkia og skolen har startet. Man reiser ned på vanlig turistvisum, og har da 90 dager man kan være i landet. Skolen gir god hjelp og veiledning til hvordan man søker om visum. Først må man fylle ut et ganske langt og omfattende dokument som man må få godkjent av Erasmuskoordinator på skolen, sammen med en rekke andre dokument som f.eks. forsikring. Listen over dette får man utdelt. Så må man betale ca. 150 kroner i gebyr, og møte opp på immigrasjonskontoret fysisk for å levere alle dokumentene. Her er det viktig at alle dokumenter er på plass, hvis ikke får man ikke komme inn.

Jeg vil anbefale å starte i god tid, snakk med andre og ha god tålmodighet. Alt løser seg på mirakuløst vis uansett. Stresset er absolutt verdt det, og gir en opplevelse man aldri kommer til å glemme. Alt i alt har utveksling vært en fantastisk opplevelse, og anbefaler dette på det sterkeste.

Og skulle du ønske å reise til İstanbul, er jeg mulig å kontakte for spørsmål og råd :)  

 

Er du fornøyd med utvekslingsoppholdet ditt, og vil du anbefale andre studenter å gjøre det samme?

Absolutt! Selv om det kan virke skummelt i starten å flytte til et annet land, er det en opplevelse som gir så utrolig mye tilbake.

 

Var det vanskelig å få de emnene du ønsket å ta?

De fleste emnene jeg hadde fått forhåndsgodkjent viste seg å ikke være tilgjengelig da jeg kom. Dermed måtte jeg velge helt nye fag, og det var noe konkurranse om plass på de mest kreative fagene. Likevel var det mange å velge mellom og jeg fant spennende fag til slutt!

 

Fikk du godkjent alle emnene dine da du kom hjem?

Ja det ser ut som jeg får godkjent alle fagene mine :)

 

Er du fornøyd med den faglige kvaliteten på universitetet?

Undervisningsmetoden i Tyrkia var mer diskusjonsbasert enn forelesningsbasert slik som i Norge. For min egen del likte jeg dette bedre, siden man hele tiden ble aktivt involvert i selve undervisningen.

 

Hvor langt rakk midlene du fikk fra Lånekassen/Erasmusstipend?

Midlene jeg fikk fra Erasmusstipendet rakk til to måneder husleie, mens det kombinert med stipend og lån fra Lånekassa gjorde at jeg greide meg uten ekstra inntekt.

 

Oppnådde du det du ønsket ved å dra på utveksling?

Det vil jeg si, og mye mer! Det var en opplevelse for livet :)