Wien og BOKU University våren 2024

 Jeg heter Simen og studerer by- og regionplanlegging ved NMBU. Jeg har våren 2024 utvekslet til Univarsität für Bodenkultur (eng. University of Natural Resources and Life Sciences) i Wien. Underveis i semesteret har universitetet byttet navn og visuell profil til BOKU University.

Universitetets hovedfokus er bærekraft og grønn omstilling, og grader og emner er lagt opp rundt dette som hovedproblemstilling.

 

Fag/Emner

Jeg tok følgende emner dette semesteret;

§  Contemporary urbanism

§  Feminist view on urban and rural regions

§  Intensive German Refresher Course - moderate advanced

§  Introduction to furniture making and completion of the Interior

§  Landscape planning and strategies for implementation

§  Landscape planning - field trip II

§  Pedestrian and bicycle traffic (seminar)

§  Urban ecology

I motsetning til NMBU, er planlegging og landskapsarkitektur sammenslått som en felles grad ved BOKU. Dette gjelder på både bachelor- og masternivå. Jeg hadde derfor emner med en god sammensetning av studenter og professorer fra begge disse fagretningene som var veldig lærerikt. Når det kommer til utvalget av emner er det verdt å merke seg at det er noe begrenset med engelske emner, så jeg strevde en stund med å finne nok relevante og interessante emner for vårsemesteret. Emner ved BOKU er også kjent for å være ganske små i form av antallet ECTS, og det er vanlig at de ligger mellom 1,5 og 5 ECTS, noe som gjør en avhengig av å velge ganske mange for å kunne få nok studiepoeng. I all fall hvis en skal ha et semester med 20-30 studiepoeng. Mitt best råd er å planlegge for å ta noen ekstra emner i forkant eller etterkant av utvekslingsoppholdet slik at en har noe handlingsrom dersom det ikke lar seg gjøre å få 25-30 studiepoeng. Da en fort kan ha 8-12 forskjellige emner er det å få timeplanen til «å gå opp» uten for mange overlapp og «kolliderende» emner, samt det å få plass innenfor antallsbegrensningen, noe krevende. Det skal sies at arbeidsmengden i mange av emnene er komfortabel og ikke krever mye tid utover det timeplan-festede.
Når det kommer til arbeidsmengde er dette vektet veldig ulikt ut ifra ECTS-ene som gis, så jeg synes mange av de «største» emnene krevde mindre innsats enn de små på 1,5-2 ECTS, noe som kan være frustrerende – mye jobb for lite uttelling. Dette er også mange professorer klar over, men ikke mye de får gjort med det, tydeligvis.

 

Selv om emnene er små, er de også kategorisert etter læringsaktivitet; noen er rene forelesningsemner, andre kun seminarer, eventuelt en kombinasjon, og noen emner er kun ekskursjon. En har derfor ikke tettpakkede uker med alle emner på en gang, men det er spredd litt utover i semesteret, hvor noen perioder er mer intensive enn andre.

 

Jeg hadde kun én eksamen dette semesteret, og dette var en muntlig eksamen. Jeg kan derfor ikke uttale meg om gjennomførelsen av de skriftlige. Eksamenen jeg gjennomførte foregikk med professor og tre andre studenter. Varigheten var 10 minutter og spørsmålene var ikke veldig krevende. Det virket mer som en formalitet enn en faktisk faglig vurdering. Ellers besto sluttvurderinger i de andre emnene mine av presentasjoner, mappevurderinger og/eller sluttrapporter.

 

Personlig utvikling: 

Mitt ønske med utveksling var å få en pause fra studiehverdagen hjemme i Norge, se og oppleve noe annet, og utfordre meg selv ved å flytte til en ny by utenlands. Da jeg søkte utveksling hadde jeg to krav til destinasjonen; det måtte være en storby/hovedstad, og språket måtte være tysk eller engelsk. Det endte derfor med Wien. Det var betryggende å lese at engelsk er godt kjent blant østerrikere så en er ikke avhengig av å kunne veldig mye tysk for å bo og studere der. Wien er også en internasjonal by med mye turister, arbeidsinnvandring og internasjonale organisasjoner, så engelsk er utbredt.

 

Jeg har hatt et veldig bra semester, og angrer ikke i det hele tatt på at jeg reiste. Jeg har lært mye nytt både om meg selv, og om planleggingsfaget ved å se dette fra et annet land, og ikke minst fra en by som forvalter en betydelig kulturarv i form av arkitektur, kunst og musikk, og hvordan dette spiller inn på hvordan byen utvikles og planlegges for fremtiden. Samtidig var det interessant å se hvordan Wien-by forholder seg til et varmere og mer ustabilt klima, som allerede ble tydelig denne våren, med en unormalt varm vår, og en sommer med veldig høye temperaturer og kraftig regn.

 

Semesteret på utveksling har vært lærerikt på alle plan – en vil lære nye ting om seg selv, og bli konfrontert med nye utfordringer både faglig og sosialt, som kan være skummelt, men som er veldig utviklende. Det er også veldig fint når en føler at en begynner å finne seg til rette i en ny og fremmed by, og hvor forfriskende det er med nye omgivelser og nye rutiner. Erasmus-boblen som det blir snakket mye om eksisterer, og det er veldig lett å snakke og bli kjent med de andre studentene du møter som er i samme situasjon som deg selv.

 

Bolig: 

Jeg leide et rom i et kollektiv (kalt Wohngemeinschaft, forkortet WG) en halvtimes busstur fra universitetet. Jeg bodde med en østerriker som studerte det samme som meg ved BOKU, og en tysker som flyttet til Østerrike for videre studier. Jeg søkte opprinnelig etter bolig i ‘dorms’/studentboliger tilbudt fra det offentlige, men fikk ikke tilbud på de jeg ønsket meg i forhold til beliggenhet og fasiliteter så søkte parallelt etter boliger på det private leiemarkedet. Jeg innså etter hvert at det ville være fint å bo sammen med lokale studenter for å kunne få hjelp til praktiske ting og/eller om det skulle dukke opp noen språkutfordringer. Samtidig var det fint å vite før jeg reiste, at jeg da hadde to lokale jeg kunne forholde meg til, i all fall sånn i begynnelsen. For å finne frem til rom i kollektiv benyttet jeg en portal for utleieboliger kalt wg-gesucht.de (minner om Finn.no). Jeg sendte mange henvendelser, men fikk svært få svar tilbake. De som svarte ønsket heller lengre leieforhold en bare for ett semester. Jeg fikk svar fra det kollektivet jeg endte med å bo i, 3 uker før avreise. Jeg anbefaler derfor å begynne tidlig å lete, og ha et ‘dorm’ eller lignende i backup hvis en ikke får «napp» i det private leiemarkedet.

 

Jeg betalte 430 euro i måneden, noe som tilsvarte mellom 4.800,- og 5.000,- kroner litt avhengig av kursen. Meg bekjent, ligger et rom i kollektiv på 400 - 600 euro, litt avhengig av hvor sentralt det er, og størrelsen på rommet. Mitt inntrykk er at det er god sirkulasjon i leiemarkedet, og at leieprisene ligger under andre europeiske hovedsteder.

 

Standarden i leiligheten var helt ok, men den lå i en eldre bygård fra slutten av 1800-tallet så den bar preg av det, selv om den var renovert siden. Kjøkken og bad var svært enkelt. I vinterhalvåret ble jeg fortalt at den var ganske kald, og i sommerhalvåret var det veldig varmt, da det ikke fantes aircondition. Wien er en varm storby, og fra mai til august ligger temperaturen mellom 23 og 30 varmegrader, og aircondition er ikke standard i eldre bygårder.

 

Om universitetet: 

BOKU har omtrent 10 000 studenter, men anses som et lite universitet i Wien-sammenheng – hoveduniversitetet har rundt 90 000 studenter. Som nevnt innledningsvis er fokuset til de ulike gradene og emnene basert rundt spørsmål om bærekraft. Det tilbys 8 bachelor-programmer og 28 master-programmer.

Universitetet har tre campus i og rundt Wien. Jeg har kun hatt undervisning ved hoved-campuset – Türkenschanz som ligger inntil parken Türkenschanzpark. Studieretninger innenfor biologi, kjemi, vann- og avløpsteknologi etc. har også undervisning og lab ved Muthgasse-campuset som også ligger i Wien-by. BOKU har også forskningsanlegg utenfor Wien i en by kalt Tuln, hvor det blir gjennomført noe undervisning.

Hoved-campuset ble etablert på slutten av 1800-tallet og består av bygninger i klassisk og moderne arkitektur omgitt av villa-bebyggelse og grøntområder. Midt på campuset ligger kantine, studieplasser, student-pub og Erasmus-kontoret. Undervisningssalene er en blanding av mindre seminarrom, forelesningssaler og større saler hvor det foreleses og jobbes i grupper. Min opplevelse er at campuset minner veldig om NMBU, så det er lett å føle seg hjemme her J.

 

BOKU oppleves som et internasjonalt universitet med et stort fagmiljø med professorer fra hele verden, og jeg opplever også at underviserne er flinke til å koble ulike problemstillinger til ikke-europeiske kontekster, noe som var veldig interessant. Det er også mange internasjonale som tar mastergrad eller doktorgrad ved BOKU så miljøet er internasjonalt. Ved oppstarten i mars anslår jeg at det var omtrent 80-90 utvekslingsstudenter, og i hovedsak var dette igjennom Erasmus-programmet, men også studenter fra USA og Canada. Tilretteleggingen fra BOKU var god og Erasmus-kontoret var tilgjengelige for å svare på spørsmål, og hjelpe med praktiske og faglige spørsmål igjennom hele semesteret. Det ble arrangert en ‘Welcome Week’ første uken i mars som minnet litt om en norsk fadderuke med bli-kjent-aktiviteter, rebuser og informasjon.

 

Språkutvikling: 

Jeg har hatt tysk på ungdomskolen og videregående, så jeg kan noe tysk fra før. Jeg deltok i et 2-ukers intensivkurs i februar før semesteret begynte, for å friske opp tysken fra videregående. Jeg valgte kurset moderat-viderekomne, men følte til tider at det ble vel teknisk, og vel mye fokus på grammatikk. Jeg savnet mer fokus på dagligdags bruk av tysk, og hvordan bli flinkere på å kommunisere. I dette kurset ble det også lagt opp til en del skriving og muntlig presentasjon. Intensivkurset for nybegynnere tror jeg kanskje hadde vært mest repetisjon fra videregående, så savnet et kurs mellom disse to nivåene. Ellers var det et lærerikt kurs, og allerede før semesteret starter kommer man inn i en gruppe med andre i internasjonale studenter, som er veldig fint.

 

Jeg ønsket å utveksle på masternivå for å kunne ta emner på engelsk. Planen var å utfordre meg selv til å ta noen emner på tysk, men jeg endte med kun å ta ett forelesningsemne på tysk, mens resten var på engelsk. Jeg mener selv at jeg ikke er god nok i tysk til å kunne bidra nevneverdig i diskusjoner eller lignende i for eksempel seminar- eller ekskursjonsemner, og det ble derfor til at jeg var mer komfortabel med emner på engelsk.

 

Jeg opplevde at jeg ble flinkere til å bruke tysk sånn i det daglige, på cafeer, restauranter og supermarkeder, og fikk ganske raskt selvtilliten til å stille enkle spørsmål eller bestille på tysk. Jeg opplevde at jeg ble tryggere på tysk uttale og formuleringer, og ble bedre i forståelsen av tysk både skriftlig og muntlig ved å omgis av det daglig. Jeg kunne likevel ha vært flinkere til å trene på tysk i sosiale sammenhenger. BOKU tilbyr et tandem-program hvor du kobles med BOKU-studenter som ønsker å lære ditt morsmål. Dette er en veldig fin måte å få trent på tysk, som jeg angrer på at jeg ikke benyttet meg av. Det finnes de med tysk som morsmål, som vil lære seg norsk.

 

Studentvisum: 

Østerrike er et byråkratisk land, og det er mye papirer når du er i kontakt med myndighetene eller universitetet. Alt virker veldig omstendelige for enkle ting, og det er lite digitalt, og mye fysiske papirer som skal signeres og stemples. Det er noe forvirrende med det som skal gjøres i starten, men Erasmus-kontoret på universitetet er veldig behjelpelige med dette, og det blir gått igjennom hvordan og hvilke skjemaer som må fylles ut ila. velkomstdagene.

 

I Østerrike kreves det ikke studentvisum for norske studenter, men det kreves at en registrerer seg med bostedsadresse innen 3 dager etter ankomst dersom en planlegger for å bo i landet. Dette gjøres ved personlig oppmøte ved bydelskontoret (Magistratet) i bydelen, kalt Bezirk, som en bor i. Dette skjemaet kalles Meldezettel og fylles ut av deg og utleieren din med opplysninger om deg og adressen du bor på. Ved opphold over 3 måneder i Østerrike må en også sørge for å registrere langvarig opphold i landet, en så kalt Anmeldebestätigung. Dette er en noe mer omstendelig prosess fordi de sjekker både reisedokumenter, forsikringer og Meldezettel samt undersøker hvor vidt du er i stand til å klare deg selv økonomisk under oppholdet. Dette gjøres ved et utvalg av Magistratene rundt om i byen, og en må betale et gebyr på rundt 15 euro.
Ved avreise må en også gi beskjed om at en flytter fra adressen, og dette gjøres omtrent på samme vis som ved registreringen ved ankomst (Meldezettel).

 

Studentbevis hentes ut i et kontor på universitetet, og en må betale rundt €20 til det østeriske studentforbundet som en slags semesteravgift.

 

Er du fornøyd med utvekslingsoppholdet ditt, og vil du anbefale andre studenter å gjøre det samme? 

Jeg er veldig glad for at jeg valgte å reise på utveksling. Det har gitt både personlig og faglig utvikling, og jeg har hatt et veldig innholdsrikt semester utenlands. Det å reise ut fjerde året passet godt inn i min studieplan, men kun mindre tilpasninger, og tidspunktet passet også veldig bra mtp. at jeg skriver master til våren, og fikk muligheten til å diskutere valg av tema med studenter fra andre kontekster. Jeg sitter igjen med drøssevis av gode minner fra små og store opplevelser, nye bekjentskaper og en følelse av mestring av å flytte utenlands og finne seg til rette på et fremmed sted. Det er så klart skummelt, og tvilen kom snikende i det jeg reiste fra Norge, men så kommer en fort inn i Erasmus-boblen – en blir raskt kjent med nye mennesker de første dagene, og alle er veldig interessert i å bli kjent med deg og den nye byen dere nå bor i.

 

Var det vanskelig å få de emnene du ønsket å ta? 

Jeg opplevde det som krevende å få studieplanen til å gå opp. Store deler av emnene jeg hadde satt opp i min Learning Agreement passet ikke inn i timeplanen eller ble ikke tilbudt sommer-semesteret, så det gikk mye tid i februar og mars til å få inn nok emner. Fordelene med måten det gjøres på ved BOKU er mye fleksibilitet og muligheten til å bli introdusert for veldig mange ulike problemstillinger, men det krever likevel ganske mye planlegging for å få timeplanene til å funke. Det er mange små emner, og en trenger ganske mange av de for å få nok ECTS. Dermed er også sjansen stor for at det blir noen overlapp og «kræsj» i timeplanen, men det er noe fleksibilitet blant forelesere hvis en må droppe enkelte aktiviteter, men dette avhenger naturligvis av hyppigheten. Jeg skulle gjerne hatt flere emner på engelsk å velge fra, særlig de som retter seg mot urbanisme og urban design.

 

Fikk du godkjent alle emnene dine da du kom hjem? 
Jeg har fått alle emnene mine godkjent når jeg kom hjem.

 

Er du fornøyd med den faglige kvaliteten på universitetet? 

Jeg vil si at jeg er middels fornøyd med den faglige kvaliteten. Det er kunnskapsrike professorer og interessant pensum i mange emner. Likevel føler jeg at nivået er lavere enn i Norge. Det kan skyldes progresjonen på studieløpet – ved BOKU er det vanlig at studenter bruker lenger tid enn 3 og 2 år på en bachelor- og/eller mastergrad, så i Norge/ved NMBU er emnene mer konsentrerte og gir en større bredde med muligheten for fordypning. Mange av emnene ved BOKU blir ganske «smale», og jeg opplever at en god del av emnene ble repetisjon av hva jeg allerede har lært ved NMBU. Faglig sett har utvekslingen vært ganske middels, og jeg opplever at NMBU-emner har en høyere intensitet og bredde som gir større faglig utbytte en lettere kan bygge videre på. Likevel har jeg fått nye perspektiver på hvordan planlegging håndteres i Østerrike, og i andre deler av verden. Jeg ser også i etterkant at NMBU kan bli flinkere til å trekke inn flere internasjonale perspektiver i undervisningen. Det skal også nevnes at studieplanen ved NMBU er ganske fastsatt noe som ikke gir like mye fleksibilitet, men innser etter dette semesteret at jeg foretrekker det norske systemet.

 

Jeg ønsker også å nevne at mange av emnene jeg har hatt i vår ikke er styrt ut ifra gitte læringsmål/kompetansemål, så det er ikke nødvendigvis gitt helt konkret hva en skal lære, og vurderes på, som jeg synes har vært problematisk.

 

Hvor langt rakk midlene du fikk fra Lånekassen/Erasmusstipend? 

Det er uvandt at store deler av utbetalingen fra Lånekassen kommer i januar/februar, og ikke månedsvis. Klok av skade, anbefaler jeg å porsjonere ut utbetalingene fra Lånekassen og Erasmus slik at har kontroll på hvor mye en har å bruke hver måned. Grunnet svak krone har det også vært merkbart dyrere for nordmenn på kontinentet kontra tidligere, så prisene er på nivå med Norge, både på mat, klær og andre forbruksartikler. Unntaket er alkohol og tobakk som er «hyggeligere» priset enn i Norge. Ellers har jeg vært avhengig av å ha oppsparte midler for å kunne ha tilstrekkelige hele semesteret, og jeg skulle også ønske jeg hadde litt ekstra slik at det hadde blitt enda mer reising i Europa.

 

Oppnådde du det du ønsket ved å dra på utveksling? 

Mitt ønske for utvekslingen var å bo og studere i en europeisk storby; jeg ville utfordre meg selv med nye rutiner, bekjentskaper og perspektiver. Jeg har ikke angret ett sekund på at jeg reiste, og skulle veldig gjerne ha utvidet oppholdet ut høsten også. Det er perioder som er mer utfordrende enn andre, men en lærer veldig mye nytt om seg selv, og opplever noe nytt hele tiden når en bor og lever der over en lengre periode. Utveksling er en gylden mulighet til dette, og jeg anbefaler alle å benytte seg av den. Alt en opplever og minnene en får er uvurderlig, og noe en kommer til å huske resten av livet som et aldri så lite eventyr. Wien er en veldig kul og kontrastfylt by som det er lett å bli glad i.

 

PS De er etter min mening mye flinkere til å være «bare» studenter lengre sør, så om en er lei av maset om karriere, networking, LinkedIn og internships, er utveksling en anledning til å få en liten pause fra dette. Mulig dette er en del av BOKU-spiriten, som anses for å være en smule alternativ, men synes dette var påfallende eksotisk og ikke minst veldig forfriskende å få oppleve J

 

 

 

 

«Østerrike» «Wien» «BOKU» «BOKU University» «Landskapsplanlegging og landskapsarkitektur» «byplanlegging» «landskapsarkitektur» «master» «by- og regionplanlegging»