Università degli Studi di Napoli Federico II

Maren Fjeld Olsen

 

Jeg dro til universitet i Napoli, Federico II, høsten 2024. Dette oppholdet inngikk blant mine valgfrie emner i mitt tredje semester på master i bioøkonomi. Universitetet ligger i Campania-regionen med perler som Amalfikysten og Capri bare et par timer unna.

 

Jeg var innlemmet i masterprogrammet for ‘Sustainable Food Systems’ og ‘Food Innovation and Product Design’. Disse er begge Erasmus Mundus masterprogram som det er mulig å søke på etter fullført bachelor. Jeg tok kun to emner i Napoli, da jeg var nødt til å følge masterforberedende emner på NMBU samtidig. Emnene gikk på engelsk, ‘Mediterranean Diets Products and Ingredients’ og ‘Circular Economy’, og hadde forelesninger alle dager bortsett fra onsdag. Eksamensformen varierte, men inkluderte både en skriftlig og muntlig del. Arbeidsmengden var moderat, og jeg har lært mye som jeg ikke hadde visst om jeg hadde blitt på NMBU. Professorene var veldig behjelpelige og ønsket å gjøre eksamensperioden så enkel som mulig. Derfor fikk jeg lov å fullføre begge emnene før jul, istedenfor å vente med eksamen til februar. Slik fikk jeg reise hjem tidligere og kunne begynne på masteroppgaven.

 

UNINA Federico II hadde i 2024 sitt 800 års jubileum, og er verdens eldste statsstøttede institusjon for forskning og høyere utdanning. Fakultetet jeg var student ved (Dipartimento di Agraria) har sitt campus i Portici, 35 minutter med tog fra Napoli Centrale. Universitetet er godt utstyrt med egne bibliotek, laboratorier og et begrenset antall lesesaler. Campus i Portici bar fortsatt preg av at det pleide å være et kongelig palass, og hadde blant annet sin egne botaniske hage. Jeg opplevde at professorene der nede, er veldig prestasjonsdrevet og opptatt av gode resultater. Oppholdet krever derfor en del selvstudie, som kanskje ikke alltid er forenlig med ønsket om å være sosial og studier hjemme i Norge.

 

Jeg har møtt mange fine mennesker både gjennom studiet og privat. De har åpnet øynene mine for nye måter å leve på, og jeg har møtt mennesker fra hele verden. Dette er også til dels hvorfor jeg ville reise på utveksling. Det gir deg også muligheten til å bo i et nytt land, lære språk og samtidig studere noe du kan ta med deg videre. Jeg opplever at mange av situasjonene man havner oppi når man er på utveksling, er erfaringer man kan ta med seg inn i arbeidslivet på ulike måter. I tillegg har oppholdet ved et universitet i sør-Italia lært meg mye om kortreist matproduksjon, råvarer, og autentiske matopplevelser. Selv om denne praksisen ikke er direkte overførbar til norsk industri og matproduksjon, er både tankemåte og teori noe jeg vil ta med meg videre.

 

Jeg leide bolig privat, gjennom skolens internasjonale organisasjon (IWD), der de fungerte som en tredjepart. I en mafiastyrt by som Napoli opplevde jeg det som en ekstra trygghet at organisasjonen hadde et godt forhold til huseier og forsikret at leiligheten var levedyktig før jeg kom dit. Det var mulig å leie både enkelt- og dobbeltrom. Jeg betalte 370€/mnd og delte rommet med ei anna jente fra Italia. Det er kanskje litt uvanlig å dele rom, men jeg bestemte meg for å lytte til venninners tidligere erfaringer og tok sjansen. Det var det verdt. Så ta dette som et tegn på at det kan gå helt fint å dele rom med en annen.

Den eneste nedsiden med opplegget var at leieperioden var låst til seks måneder, uavhengig av når oppholdet var over. Det er også lurt å være obs på avvik fra husleiekontrakten underveis. Om man ikke passer på hender det at huseier prøver å legge til utgifter som i utgangspunktet er inkludert (les: varme eller strøm).

 

Da jeg dro til Italia, kunne jeg ikke noe italiensk. Jeg takket derfor ja til tilbudet om å lære italiensk gratis, gjennom skolens egne språkkurs (50 timer ila. Tre uker). I tillegg til denne pangstarten er det noe eget når man hører språket rundt seg hele tiden. Jeg er stolt over nivået jeg nådde ila disse tre og en halv månedene. Fra å ikke kunne noe kan jeg nå gå på butikken og bestille på restauranter. Den ultimate prøven kom i form av et studiebesøk til en buffalofarm som produserte egen mozzarella. Guidingen gikk selvfølgelig på italiensk, og jeg er personlig fornøyd med hvor mye jeg fikk med meg fra denne dagen.

 

For å reise til Italia er det ingen studentvisum, men en del papirarbeid for å bekrefte at man har startet studiene. Min opplevelse var at dette tok veldig lang tid, og de svarer som regel veldig tregt på alle forespørsler. Mitt råd er derfor å stikke innom utvekslingskontoret hver dag frem til du får svar. Italienere lever etter en annen klokke enn oss nordmenn, og det er det bare å bli vant til med en gang 😉

 

 

Er du fornøyd med utvekslingsoppholdet ditt, og vil du anbefale andre studenter å gjøre det samme? 

              Jeg er fornøyd med utvekslingsoppholdet mitt, men ber deg være obs på en ting. Jeg var nødt til å ta emner ved NMBU samtidig, og Napolis infrastruktur og dekning er ikke tilpasset nettstudier. Jeg hadde til tider store problemer med WiFi, enten det var tilkoblet nettverket eller ikke, og vil derfor ikke anbefale dette om du er avhengig av å flere steder på en gang.

 

Var det vanskelig å få de emnene du ønsket å ta? 

              Det var ikke vanskelig å finne emner jeg ville ta ettersom de har så mange ulike program å velge i. De har også veldig mange ulike fakultet, så muligheten for å finne noe relevant er stort. Særlig på master, har de i tillegg en del engelske emner man kan velge mellom.  

 

Fikk du godkjent alle emnene dine da du kom hjem? 

              Ja, emnene ble godkjent før jeg dro.

 

Er du fornøyd med den faglige kvaliteten på universitetet? 

              Den faglige kvaliteten er høy, og særlig på fakultetet der jeg studerte var det mange veldig kompetente undervisere. De er veldig interessert i aktuelle tema og har en unik evne til å formidle det de underviser i. Mitt generelle inntrykk av universitetet, basert på egne og venners erfaringer, er at de ønsker å gi en veldig ‘hands-on’ tilnærming til studiene og dra nytte av ressurser de har i nærheten. Blant annet fikk jeg besøke en buffalofarm og gå på pizzarestaurant for å koble ekte eksempler til det vi lærte i klasserommet.

 

 

Hvor langt rakk midlene du fikk fra Lånekassen/Erasmusstipend? 

              Napoli var en nokså billig by å bo i så midlene fra Lånekassen/Erasmusstipendet rakk langt. Mat og drikke er billig, men byen ligger nærme turistperler som Ischia, Sorrento og Positano så et besøk hit er selvskrevet, men ikke særlig billig. Min største utgift, ved siden av månedsleie, var togbillett for å komme meg til campus (50€/mnd). Dette var helt nødvendig da både trafikk og distanse gjorde det helt umulig å gå.

 

Oppnådde du det du ønsket ved å dra på utveksling?

              Absolutt. Jeg har lært masse om meg selv som menneske, og blitt mer klar over hva jeg har her i Norge. I tillegg har jeg møtt mennesker som har utvidet min horisont, og kan ta meg til helt nye steder i verden.

 

 

Stikkord: Italia, Università degli Studi di Napoli Federico II, mat/landbruk, masterprogram i bioøkonomi.