Hei! Jeg heter Maren og jeg går 3.året på kjemi og bioteknologi ved NMBU. Våren 2025 dro jeg på utveksling i Milano.
Universitetet
(UNIMI) har flere lokasjoner og fagene jeg tok var alle på «citta studi», som
var nærme der jeg bodde. Det var litt slitte lokaler, men en av professorene sa
at de skal flytte campuset om noen år. På citta studi er det mange forskjellige
bygninger, så kunne bli litt gåing mellom hver time.
Emner:
Jeg slet
veldig med å finne emner som passet. Det var mye styr frem og tilbake for noen
fag ble ikke undervist i Milano, var på et annet fakultet (så man måtte spørre professoren
i faget om man kunne ta det), passet ikke å ta sammen pga timeplan eller
forkunnskapene passet ikke det som emnesiden sa. Jeg endte opp med å ta disse
emnene:
· Bioinformatics
and Molecular Modeling (8ETCS)
· Protein
Engineering and Proteomics (6ETCS)
·
Nanotechnology
in the Food Industry 4ETCS
·
Molecular
Traceability of Foods 4 ETCS
Professorene
i fagene var hyggelige og lette å snakke med hvis du lurte på noe. I to av
fagene hadde vi 2-4 obligatoriske labber, men ingen av fagene mine hadde
obligatorisk oppmøte. Vet at noen fag har obligatorisk oppmøte da. Selv om det
ikke var obligatorisk var det noen av fagene man «måtte» være i for å få med
seg pensum, siden de fleste fagene ikke har noe ekstra læremateriale (som
bøker).
I den ene
delen av bioinformatikk delen kunne man levere frivillige innleveringer for å
få bedre eksamenskarakter, men ikke noen obligatoriske innleveringer. Generelt
er det veldig lite obligatorisk, du vil heller ikke få noen oppgaver som du kan
gjøre for å skjønne materialet bedre. Derfor går det å lære seg fagene veldig
mye på deg selv, men det er fortsatt mindre selvjobbing her. Dette er fordi at
for hvert studiepoeng er det flere forelesinger enn på NMBU, vil jeg si. Derfor
går man grundigere igjennom materialet så man trenger ikke å jobbe så mye på
egenhånd og professorene kan ofte komme med spørsmål i timene som man svarer på
i timen.
Jeg hadde
6 eksamener for «Bioinformatics and Molecular Modeling» hadde tre eksamener,
siden det var tre forskjellige professorer/deler. I Italia er det mest vanlig å
ha muntlige eksamener, så alle eksamene unntatt Nanoteknologi var muntlige, men
også der kunne man velge å ta en muntlig eksamen for å forbedre karakteren.
Karakterene her går fra 0-30 hvor man må ha minst 18 for å bestå, så det var
annerledes.
Bolig:
Jeg var
heldig og fikk bolig gjennom universitetet, på campuset kalt «campus
Martinitt». Det var bare 300 euro i måneden og inkluderte vask og skift av
sengetøy og håndklær hver andre uke. Det var også veldig nærme Citta studi (tok
30 minutter å gå og ca 20-30 minutter med kollektivt). Jeg delte rom med ei
annen jente fra India, som kunne til tider være vanskelig med tanke på
kulturforskjeller. For alle på campuset var det ett kjøkken, som ofte kunne
være fult og var irriterende å gå ett stykke for å lage seg mat, hvertfall når
man har maten sin og utstyr for å lage mat på rommet. Jeg vil fortsatt si at
det er best å bo gjennom universitetet pga prisen er veldig bra til å være i
Milano.
Personlig
utvikling:
Jeg hadde
lenge hatt lyst til å dra på utveksling, siden jeg ikke fikk gjort det på
videregående pga korona. Jeg ville vite hvordan det var å bo i et annet land og
oppleve en annen kultur som en beboer og ikke bare en turist. Jeg valgte Italia
på grunn av jeg ville ha varme og oppleve matkulturen der.
Jeg har
alltid bodd på bygda, så det var veldig annerledes å bo i en storby. Vil si det
var fordeler og ulemper, jeg liker nok mindre steder bedre, men det var fint å
oppleve noe annerledes også. Man blir fort kjent med folk, hvertfall hvis man
bor på student campus, men man har ikke det «safety» nettet som man har i
Norge, så man lærer seg til å bli mer selvstendig som er viktig og bra. Føler
jeg har blitt mindre redd for å gjøre ting mens jeg har vært her.
Språkutveksling:
De kan
overraskende lite engelsk til å være en storby (for det er Italia), så man
lærer seg fort noen viktige Italienske fraser. Jeg hadde brukt litt duolingo
før jeg kom hit, som hjalp. De hadde tilbud om språkkurs her, som jeg fant ut
av for sent, men tror ikke jeg ville tatt det selv om jeg viste om det for var
sent på kvelden og mye obligatorisk. Man kommer seg langt ved å bare kunne det
mest grunnleggende og ha google translate.
Studentvisum:
Jeg
trengte ikke noe studentvisum for å være i Italia. De eneste dokumentene man
trengte var de som Erasmus krever. For noen ting, som å få ATM kort (kollektiv transport
kort) trenger man «codice fiscale», som man kan få av universitetet, hvis man
spør om det. Så det er lagt opp til at det er ikke så mye ekstra du må gjøre.
Generelle
spørsmål:
Er du
fornøyd med utvekslingsoppholdet ditt, og vil du anbefale andre studenter å
gjøre det samme?
Ja, selv om det var mye styr i starten med fag og
lignende, så er det en unik opplevelse som alle bør prøve på minst en gang!
Var det
vanskelig å få de emnene du ønsket å ta?
Ja, det var veldig mye frem og tilbake. Ble flere
valgfag og færre obligatoriske enn jeg hadde tenkt / ville.
Fikk du
godkjent alle emnene dine da du kom hjem?
Ja.
Er du
fornøyd med den faglige kvaliteten på universitetet?
Ja, professorene har veldig bra kunnskap, selv om det
kan være vanskelig å skjønne noen ganger (noen har veldig sterk italiensk
aksent).
Hvor
langt rakk midlene du fikk fra Lånekassen/Erasmusstipend?
Jeg hadde spart opp en del for å reise og sånt, tok
nok litt av det, men midlene man får rekker langt.
Oppnådde
du det du ønsket ved å dra på utveksling?
Vil si 75% av det jeg ville, siden jeg var en del syk
og fikk ikke tatt noen av de spennende valgfagene jeg ville.
Stikkord: Italia, Università degli studi di Milano,
UNIMI, agricultural and food sciences, bachelor/master, kjemi og
bioteknologi
Comments
Post a Comment