Erfaringsrapport for Aberystwyth,
Wales, UK
Hvorfor Wales?
Når jeg startet å se på utveksling og hvor jeg
hadde lyst til å dra så jeg både på New Zealand, Canada og Erasmusutveksling i
Europa. Jeg endte opp med å stå mellom Italia, Wageningen (Nederland) og
Aberystwyth dagen før søkefristen. Grunnen for valget mitt er en smule komisk;
jeg tenkte at Wageningen så veldig likt ut som Ås og at til Italia kom jeg
sikkert til å dra senere uansett og at det dermed var Aberystwyth jeg kanskje
aldri kom til å besøke dersom jeg ikke utvekslet dit. Jeg synes også at Wales
hørtes spennende ut; de fleste har jo vært i England og mange til og med i
Skottland og Irland, men Wales er kanskje litt undervurdert. Videre falt jeg
også totalt for beliggenheten som er rett ved sjøen og promenaden og stranda
som kommer med dette.
Jeg ble ikke skuffet når jeg kom dit: et
koseligere sted kan jeg ikke tenke meg. Aberystwyth har hele 52 puber, en haug
restauranter, caféer og barer. Byen ligger i en bukt med to små fjell på hver
sin side som man kan gå en enkel tur til en søndag eller bare som en lesepause.
Forberedelser og boligsøk
Det er ikke nødvendig å søke om visum for å
dra på utveksling til Storbritannia fra Norge. Jeg opprettet heller ingen
britisk bankkonto eller simkort. Men det kan være lurt å kjøpe ANSA
studentforsikring for utvekslingsstudenter. Den er billig og dekker det meste
som kunne komme til å skje. Videre er det lurt å ha med seg skandinavisk
helsekort, en kopi av opptaksbrev fra universitetet og selvfølgelig passet. Det
er enkelt og fort gjort å registrere seg på et av de mange fastlegekontorene i
Aber og tjenesten er gratis for studenter.
Når det gjelder bolig, bestemte jeg meg tidlig
for å finne et privateid bofellesskap for å kunne møte de jeg skulle bo med og
fordi de fleste privateide boligene ligger i byen, mens studentboligene
hovedsakelig ligger et stykke opp bakken til campus. Jeg valgte å gå opp denne
bakken til forelesninger heller enn isolasjonen fra sentrum ved å bo i
studentbyen på campus.
Det eneste problemet med denne tilnærmingen er
jo at det ikke er så lett å finne et sted på egenhånd når man er mange tusen
kilometer unna. På Aber sine studentsider fant jeg info om det private
boligmarkedet i Aberystwyth og det ble gjort klart at det finnes overskudd av
studentboliger til leie i forhold til hvor mange studenter som faktisk bor i
Aber. Dermed bestemte jeg meg for å dra ned 2 uker før semesterstart og bo i
Airbnb, mens jeg gikk på visninger. Visningene fant jeg ved å bruke
facebooksidene «Angry/Homeless Aberystwyth Students» og «Aberystwyth Rooms and
Accomodation» og ved å ringe på oppslag i vinduer. Det finnes også byråer man
kan gå til, men de tar seg ofte betalt uten at boligjakten blir noe lettere. Det
stemte nemlig på en prikk at det var massevis av steder å velge mellom, bare på
disse facebook-sidene. Jeg var bare i Aber en uke før jeg fant det perfekte
stedet og brukte resten av tiden før semesterstart på en tur til Skottland.
Det eneste jeg vil advare mot i privat
boligjakt er et byrå som heter ALP. Dette byrået har et rykte på seg for å ikke
utlevere depositum og å lure folk inn i avtaler de ikke ønsket. Jeg er derimot
veldig fornøyd med min «landlady» Julie Jones som driver firmaet Jones &
Co. Hun var hyggelig og svært imøtekommende og strakk seg for å gjøre ting og
reparasjoner for leietakerne sine.
Hvis man ønsker å gå for universitetsbolig
finnes det forskjellige typer, både ved campus og i byen. Her får man en hel
masse ekstra inkludert i leia (sportssentermedlemskap, servering av mat,
24-timers support osv.), men for det er også leia høyere enn i private boliger.
Så det blir en smakssak om man klarer seg uten eller foretrekker med disse
fordelene. Alt dette er lett tilgjengelig informasjon på Aber sine sider (https://www.aber.ac.uk/en/accommodation/accommodation-options/).
Fag og undervisning
Det er enkelt og greit å finne ut hvilke fag
som tilbys det semesteret du tenker å dra, men kollisjoner i timeplan kan
likevel forekomme, spesielt dersom man velger fag fra forskjellige år eller fra
ulike institutter. Det er ikke sikkert man får akkurat de fagene man ønsket seg
så det er lurt å ha et par alternativer og ha en prioriteringsliste. Da vil man
mest sannsynlig ende opp med en kombinasjon man kan leve fint med.
Jeg tok fagene
Molecular Cell and Cancer Biology, Marine biology, Planet Earth og Human
Anatomy. Dette er fag jeg var veldig fornøyd med. De to
førstnevnte var de mest utfordrende i henhold til pensum og kravene foreleserne
satte til studentene sine. Men det var også de mest lærerike fagene. I
utgangspunktet hadde jeg fått forhåndsgodkjent andre fag, men mangel på interesse
i disse gjorde at jeg ba om å få bytte to fag som jeg hadde satt som valgfag.
Dette gikk forholdsvis enkelt og jeg fikk ny forhåndsgodkjenning av
fagkombinasjonen jeg byttet til.
Oppfatningen min er at foreleserne i større
grad forventet akademisk kvalitet på rapporter, innleveringer og statistikk
allerede fra 2.klasse på bachelornivå. De forventet også at vi skulle lese
vitenskapelige artikler for å utvide horisonten vår i faget og la vekt på
videre lesing på eksamen. For å få toppkarakter i Storbritannia må man lese
stoff som går utover pensumlitteraturen og bruke denne kunnskapen på eksamen.
Så jeg vil si at kravene i UK var noe høyere enn i Norge.
Forhold mellom foreleser og student i UK er
ganske likt som i Norge – uformelt og hyggelig. Foreleserne er gjerne på
fornavn med studenter og er vennlige og omgjengelige.
Jeg var godt fornøyd med
universitetsfasilitetene. Forelesningssalene er nye og romslige, laben er en
del eldre enn på NMBU, men gjør nytten sin, et nyoppusset bibliotek har åpent
24/7 og i de fleste bygninger er det PC-sal og utskriftsmulighet. På campus
ligger også Arts Café og studentunionen. Arts Café er åpen for alle og er som
et slags kulturhus der det foregår ulikt program fra uke til uke. Den rommer
også en veldig fin café.
Erasmus stipend
Midlene som jeg samlet fikk fra lånekassen og Erasmus
var en kjempefin sum til alt jeg vanligvis bruker penger på hjemme pluss litt
til. Da hadde jeg mulighet til å gjøre flere kjekke ting og jeg er veldig glad
for det ekstra stipendet.
Språk
I Wales snakkes det både walisisk og engelsk
og alle skilt er skrevet på begge språk, selv om bare et mindretall av
befolkningen er walisisk-talende.
Min personlige språkutvikling føles ikke så
merkbar på meg selv fordi jeg snakket ganske flytende engelsk før jeg dro.
Dette skyldes at jeg bodde med hovedsakelig internasjonale studenter i
Skoggården (SiÅs bolig) og snakket engelsk hver dag i et år. Så min
språkforbedring lå ikke i formidlingsevne, men i utvidelse av ordforråd i
forhold til slang og uttrykk og i forbedring av intonasjon og en mindre merkbar
norsk aksent.
Personlig utvikling
Det jeg ønsket å oppnå med utveksling
var å mestre det å komme til en fremmed kultur, være åpen og snakke med
fremmede og å ta sjansene som bød seg. Det å komme seg ut av Norge, selv om det
ikke er langt (bare over «dammen» til Storbritannia), gjør at man må tilpasse
seg en annen kultur og se hvordan folk tenker i andre land. Dette er et viktig
steg i dannelsesprosessen. Det er så viktig å kunne verdsette ulike meninger og
ulike måter å tenke på og et utvekslingsopphold kan bare hjelpe på denne
forståelsen. Det er viktig fordi samfunnet vårt bare blir mer internasjonalt.
Dette inkluderer også det fremtidige arbeidsmarkedet. Jeg er overbevist om at
utvekslingsopphold hjelper for karrieremuligheter, enten direkte ved å få
kontakter og bygge nettverk til utlandet eller indirekte ved at det ser bra ut
på en CV.
Utveksling
har ikke direkte gjort at jeg har funnet ut akkurat hva jeg vil, men det har
hjulpet meg til å se noen muligheter og forkaste andre. Jeg føler at jeg har
oppnådd det jeg ønsket fra dette oppholdet utenlands og det har gitt meg
mersmak. Allerede når jeg kom ned til Wales i september vurderte jeg å utvide
oppholdet til et år. Jeg måtte gå mange runder med meg selv før jeg fant ut at
jeg ønsket å dra tilbake til Ås for mitt siste semester da utvidelse ville ført
til at alle jeg kjente fra Ås ville være borte når jeg kom tilbake og at jeg hadde
planlagt et semester til å ta avskjed med alle. Dersom jeg kunne gjort noe
annerledes, ville jeg ha dratt på utveksling i mitt 4.semester slik at en
utvidelse likevel ikke går utover det siste semesteret. Da kunne jeg vært ute
et helt år istedenfor bare et halvt.
Jeg
er veldig fornøyd med utvekslingsoppholdet mitt og vil på det varmeste anbefale
alle studenter å dra på utveksling.
Comments
Post a Comment