Erfaringsrapport fra Wageningen i Nederland

Hei,
jeg studerer landskapsarkitektur og skoleåret 2019/2020 har jeg tilbragt ved Wageningen University and Research i Nederland.

# Fag/Emner

Under utvekslingsoppholdet mitt har jeg tatt både landskapsarkitekturrelaterte emner samt noen valgfrie. Fagene er organisert i blokker med tre blokker hvert semester og ofte to fag per blokk. Jeg opplevde ingen vanskeligheter med å få de emnene jeg ønsket. Noen fag er obligatorisk eller prioritert for enkelte studier og studenter som tilhører universitetet. Det kan derfor være emner med begrenset antall plasser. Jeg søkte på et slikt emne og ble satt på venteliste, men fikk plass uten problem. Undervisningsopplegget er organisert slik at man har ett fag på morgenen og ett på ettermiddagen. Jeg opplevde at det kunne bli svært lange dager, særlig i praktiske emner. I de aller fleste emnene jeg har fulgt har det vært innleveringer og/eller presentasjoner underveis, ofte utført i grupper. Slik sett har det aldri vært noe problem å bli kjent med folk. I flere av emnene mine har det vært tilrettelagt for mange utflukter og jeg føler jeg har fått sett mye av det nederlandske landskapet. I og med at landskapet i Nederland i stor grad er annerledes enn i Norge, er det nå enklere for meg å se det norske landskapet med nye øyne. Samtidig har jeg lært nye måter å tilnærme meg omgivelsene på som kan anvendes her så vel som der. Eksamensutførelsen erfarte jeg som mindre strengt enn hva jeg er vant med i Norge, blant annet er det lite som er anonymt. Karaktersystemet er også annerledes med en skala fra 1 – 10 og med en minimumsscore på 5,5 for å stå. Sammenliknet med Norge forventes det altså mer av studentene for å stå i fagene. 

# Om universitetet

Av ca. 13000 studenter er 3000 av dem internasjonale, mye av undervisningen foregår derfor på engelsk, også på bachelornivå. Universitetet er over hundre år gammelt, dagens campus er likevel nytt og tilbyr flotte fasiliteter. Mange av de gamle campusbyggene er i dag omgjort til studentboliger og er spredt rundt om i byen. Det er to hovedbygg der de fleste studenter holder til, Forum og Orion. Disse inneholder auditorium, datasaler, grupperom, laboratorium, kafé, bibliotek og mye mer. Her finner en også varm matservering til en rimelig penge. Det organiseres ofte arrangementer i Forum som; konserter, klesbytte og ulike stands. Jeg elsket det store luftige biblioteket som strakk seg over flere etasjer. Dersom man leter nøye, er det også mulig å finne en innendørs hage et sted på Campus. Jeg må si at jeg er veldig imponert over hvordan universitetet håndterte koronakrisen og jeg vil påstå at det sier noe om hvordan nederlenderne er som folk. Mitt inntrykk er at hver gang de støter på et problem, hiver de seg rundt og fikser det på et eller annet vis – om det så er å pumpe vann og bygge diker for at landet ikke oversvømmes eller og reformere et rent praktisk emne til et onlinekurs på tre dager. 

# Personlig utvikling

Jeg ønsket først og fremst å dra på utveksling for å forbedre engelskferdighetene mine. Samtidig har jeg lenge hatt lyst til å bo i utlandet for en stund. Det er noe av grunnen til at jeg reiste for to semestre og ikke ett. Universitetet i Wagneningen har et godt rykte og tiltrekker seg folk fra alle kontinenter. Jeg likte svært godt den internasjonale atmosfæren både ved universitetet og i byen. Av 40 000 innbyggere utgjør studentene ca. 8000 hvilket betyr at studentene er med å sette preg på byen. Det at jeg har bodd i Wageningen ett år har gjort at jeg nå kjenner folk og har kontakter fra over hele verden. Jeg har fått nye impulser både gjennom møte med nye mennesker, samt gjennom nye faglige vinklinger. Landskapsarkitektur er ingen stor profesjon, så det har vært spennende å diskutere med medstudenter fra andre land om deres erfaringer med faget og hvordan det håndteres der de kommer fra. Universitet har en inspirerende holdning til bærekraft og jeg syns det er interessant hvordan de i stor grad kobler energiproduksjon til urban utvikling. Jeg er sikker på at jeg kommer til å dra stor nytte av erfaringene jeg har fått fra dette oppholdet.

# Bolig

Det kan være utfordrende å finne seg sted å bo, men det løser seg for alle til slutt. Jeg baserte meg først og fremst på det private markedet, men de fleste benytter seg av de mange studentboligene i byen. Hvis man ser etter noe privat, kan det være lurt å følge med på facebooksidene https://www.facebook.com/groups/192901857389536 og https://www.facebook.com/wageningenstudenthousing/.  På disse sidene er det mye aktivitet og mitt inntrykk er at man må være på og ikke veldig kresen dersom man skal få napp. Jeg hadde et par videosamtaler med ulike kollektiv før jeg til slutt fant et sted å bo. Generelt sett er det relativt billig å bo i Wageningen. Jeg endte opp med en litt dyr leilighet - etter nederlandsk standard, men med god beliggenhet og hyggelig kollektiv. Byen er liten, men utrolig koselig. Hver onsdag og lørdag er det Bondens marked på torget med stort utvalg frukt og grønt til en billig penge. Dette er et populær tilbud, og som regel treffer man på noen man kjenner. Det finnes en rekke barer og restauranter og det er stadig aktiviteter og arrangementer i sentrum. Elven Rijn er rett i nærheten, og er absolutt et attraktivt sted å oppsøke på varme dager. I likhet med Ås, ligger  Wageningen svært landlig til, omringet av vakkert kulturlandskap. Det er mange fine steder å besøke i nærheten og det meste kan nås med sykkel. Utover Wageningen er det mye annet fint å se i Nederland. Byene Utrecht, Arnhem og Nijmegen ligger rett i nærheten. Etter halvannen time er man i hovedstaden Amsterdam. Det er heller ingen sak å reist til andre europeiske byer. Kollektivtilbudet fungerer godt, men kan dog være litt dyrt. Blant studentene tilbys det mange aktiviteter. Det er mange treningstilbud å velge blant og flere ulike foreninger. I begynnelsen av hvert semester arrangeres det introuke (AID), noe som er gull verdt for å bli kjent med folk og byen samt ulike tilbud. 

# Språkutvikling

Jeg opplevde akademisk engelsk som utfordrende i starten, men ble fort vant til det. Det er vanskelig å måle utvikling i språkferdighetene mine, men jeg merker at det i stor grad er lettere å hente frem ord og uttrykk nå enn for ett år siden. Angående nederlandsk skulle jeg nok ønske jeg hadde lært meg mer. I de fleste sammenhenger falt det seg likevel mest naturlig å snakke engelsk. I tillegg er nederlenderne jevnt over gode i engelsk og vant til de mange internasjonale i byen. Universitetet tilbyr en rekke språkkurs, både høst og vår. Jeg valgte og ikke melde meg opp da de fleste går på kveldstid parallelt med blokkundervisningen.