Hei,
Mitt navn er Mathilde og jeg er nettopp ferdig med mitt fjerde år ved NMBU Veterinærhøgskolen. Deler av våren 2020 var jeg så heldig å få muligheten til å reise til Madrid, og delta i klinikkrotasjonene ved La Universidad Complutense de Madrid. Til tross for at Madrid i mars utviklet seg til et episenter i den pågående pandemien og utvekslingen tok en litt brå og uventet slutt, var dette en fantastisk opplevelse fra A til Å.
Er du fornøyd med utvekslingsoppholdet ditt, og vil du anbefale andre studenter å gjøre det samme?
Jeg er utrolig fornøyd. Til tider var det selvfølgelig litt utfordrende, særlig med tanke på at alt foregikk på spansk og de fleste ikke kunne noe særlig engelsk, og noen av kulturforskjellene bød på litt frustrasjon, som stereotypien om at alle spanjoler kommer for sent – noe jeg fikk føle på da jeg alltid var 15 minutter tidlig og mine klassekamerater (og professorer) alltid 15 minutter for sene. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg dro og oppfordrer absolutt alle som får sjansen til å reise på utveksling. Det er ikke bare det å bli kjent med et nytt land, en ny kultur og nye mennesker, men det er også en unik mulighet til å erfare en annen side av veterinærmedisin, og å få et unikt innblikk i hvordan andre land håndterer ulike sykdommer og ulike situasjoner som vi, så heldige som vi er, ikke møter på i Norge.
Var det vanskelig å få de emnene du ønsket å ta?
Emnene for veterinærstudenter er forutbestemte, og studieavdelinga er veldig behjelpelige med akkurat dette og ordner så og si alt. Det stiles krav til hvilke rotasjoner man må gjennomføre 8. semester, og jeg tok altså noen av disse rotasjonsukene i Norge og noen i Spania.
Fikk du godkjent alle emnene dine da du kom hjem?
Ja, jeg har fått godkjent alle emnene mine, og de gjenværende ukene jeg ikke fikk tatt i Madrid tok jeg som nettbasert undervisning ved NMBU.
Er du fornøyd med den faglige kvaliteten på universitetet?
Ja, La Complutense er et av verdens eldste universiteter og veterinærskolen er enorm. Til tross for at dagene var litt kortere enn det jeg er vant til i Norge så følte jeg at jeg fikk mye ut av undervisningen og at professorene og veterinærene var ekstremt behjelpelige og kunnskapsrike. For min del rakk jeg å gjennomføre produksjonsdyr, hest og ambulatorisk og følte at opplegget var nokså likt det i Norge. Jeg var derimot sammen med sisteårsstudentene, så jeg følte at kunnskapsnivået kanskje lå litt høyere enn det som ville vært forventet i Oslo. Jeg fikk kun tid til én uke med smådyr før jeg ble sendt hjem grunnet pandemien, men det lille jeg fikk gjennomført var veldig bra med én dag pr. tema, som onkologi, oftalmologi, kardiologi etc.
Hvor langt rakk midlene du fikk fra Lånekassen/Erasmusstipend?
Madrid er en dyr by å bo i, så Ersmusstipendet rakk så og si kun til det lille rommet jeg leide i et 6-manns kollektiv. Men heldigvis var kollektiv, mat og egentlig alt annet kjempebillig, så pengene fra Lånekassen (pluss litt oppsparte midler) kom godt med.
Oppnådde du det du ønsket ved å dra på utveksling?
Absolutt! Allerede noen uker inn i oppholdet følte jeg at språket begynte å falle på plass, og at jeg hadde blitt en «del av gutta» (da rotasjonsgruppa mi bestod av 9 gutter og meg). Jeg føler jeg fikk utfordret meg selv og sitter nå på en haug opplevelser og inntrykk, og nye venner, som jeg aldri ville hatt hvis jeg ikke hadde valgt å reise.
Mitt navn er Mathilde og jeg er nettopp ferdig med mitt fjerde år ved NMBU Veterinærhøgskolen. Deler av våren 2020 var jeg så heldig å få muligheten til å reise til Madrid, og delta i klinikkrotasjonene ved La Universidad Complutense de Madrid. Til tross for at Madrid i mars utviklet seg til et episenter i den pågående pandemien og utvekslingen tok en litt brå og uventet slutt, var dette en fantastisk opplevelse fra A til Å.
Er du fornøyd med utvekslingsoppholdet ditt, og vil du anbefale andre studenter å gjøre det samme?
Jeg er utrolig fornøyd. Til tider var det selvfølgelig litt utfordrende, særlig med tanke på at alt foregikk på spansk og de fleste ikke kunne noe særlig engelsk, og noen av kulturforskjellene bød på litt frustrasjon, som stereotypien om at alle spanjoler kommer for sent – noe jeg fikk føle på da jeg alltid var 15 minutter tidlig og mine klassekamerater (og professorer) alltid 15 minutter for sene. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg dro og oppfordrer absolutt alle som får sjansen til å reise på utveksling. Det er ikke bare det å bli kjent med et nytt land, en ny kultur og nye mennesker, men det er også en unik mulighet til å erfare en annen side av veterinærmedisin, og å få et unikt innblikk i hvordan andre land håndterer ulike sykdommer og ulike situasjoner som vi, så heldige som vi er, ikke møter på i Norge.
Var det vanskelig å få de emnene du ønsket å ta?
Emnene for veterinærstudenter er forutbestemte, og studieavdelinga er veldig behjelpelige med akkurat dette og ordner så og si alt. Det stiles krav til hvilke rotasjoner man må gjennomføre 8. semester, og jeg tok altså noen av disse rotasjonsukene i Norge og noen i Spania.
Fikk du godkjent alle emnene dine da du kom hjem?
Ja, jeg har fått godkjent alle emnene mine, og de gjenværende ukene jeg ikke fikk tatt i Madrid tok jeg som nettbasert undervisning ved NMBU.
Er du fornøyd med den faglige kvaliteten på universitetet?
Ja, La Complutense er et av verdens eldste universiteter og veterinærskolen er enorm. Til tross for at dagene var litt kortere enn det jeg er vant til i Norge så følte jeg at jeg fikk mye ut av undervisningen og at professorene og veterinærene var ekstremt behjelpelige og kunnskapsrike. For min del rakk jeg å gjennomføre produksjonsdyr, hest og ambulatorisk og følte at opplegget var nokså likt det i Norge. Jeg var derimot sammen med sisteårsstudentene, så jeg følte at kunnskapsnivået kanskje lå litt høyere enn det som ville vært forventet i Oslo. Jeg fikk kun tid til én uke med smådyr før jeg ble sendt hjem grunnet pandemien, men det lille jeg fikk gjennomført var veldig bra med én dag pr. tema, som onkologi, oftalmologi, kardiologi etc.
Hvor langt rakk midlene du fikk fra Lånekassen/Erasmusstipend?
Madrid er en dyr by å bo i, så Ersmusstipendet rakk så og si kun til det lille rommet jeg leide i et 6-manns kollektiv. Men heldigvis var kollektiv, mat og egentlig alt annet kjempebillig, så pengene fra Lånekassen (pluss litt oppsparte midler) kom godt med.
Oppnådde du det du ønsket ved å dra på utveksling?
Absolutt! Allerede noen uker inn i oppholdet følte jeg at språket begynte å falle på plass, og at jeg hadde blitt en «del av gutta» (da rotasjonsgruppa mi bestod av 9 gutter og meg). Jeg føler jeg fikk utfordret meg selv og sitter nå på en haug opplevelser og inntrykk, og nye venner, som jeg aldri ville hatt hvis jeg ikke hadde valgt å reise.
Comments
Post a Comment