Utveksling til Freiburg var for min del en blanda opplevelse som har gitt mye frustrasjon, men også hygge og venner for livet.
Mye av grunnen til at jeg valgte Freiburg var for dets
utseende, følelse og plassering. Det er og føles som en liten by uten alt
stresset som ofte følger med. Atmosfæren er rolig og stille, spesielt i
gamlebyen som i tillegg er full av sjarm. En kaffe på dagen på torget eller en
øl på kvelden med venner kan ikke beskrives som annet enn en veldig god
følelse. Og når du føler for å oppleve noe nytt så er mulighetene endeløse,
bare hopp på en buss, et tog eller lei en bil og du kan være i Italia,
Frankrike, Sveits i løpet av minutter. Ofte er det arrangert turer av studenter
for studenter til f.eks. Alpene.
Studentmiljøet er også veldig godt, de har massevis av
organisasjoner og grupper for hva enn man er interessert i, og for nye
studenter har de et godt planlagt opplegg for å få deg integrert. Jeg bodde i
Freiburgs største «studentby» Stusie.
Det er et område rett ved siden av Seepark som er Freiburgs
mest populære park og badeplass, og består av 80+ store blokker med for det
meste internasjonale studenter. I midten av Stusie finner du «TIK», studentenes
mest brukte utested, der er det stor sett alltid noe som skjer til alle døgnets
tider. Stusie ligger rett ved en trikkestopp, og skal du til sentrum hvor
mesteparten av Uni Freiburg er så går det trikk hvert 6. minutt. Studenter kan
skaffe seg semesterkort for ca 900 kr. Og jeg anbefaler på det sterkeste å
gjøre dette så fort som mulig (det kreves universitetskort først). Det vil
fungere på all kollektivtransport i regionen.
Jeg gikk på fakultetet for økonomi hvor undervisningen kunne
skje i opptil tre forskjellige bygninger. Standarden på bygningene varierte
veldig, de kan være alt fra etterkrigstida til topp moderne. Ofte sitter de
fleste i bibliotekbygningen som er helt nytt og topp moderne, men her gjelder
det å være tidlig ute for det blir fullt selv om de har 1000+ plasser. Det
beste er å reservere plass på forhånd. «Mensa» eller kantina er også et sted
mange bruker mye tid og for rundt 40 kr kan man få en middag som smaker og man
blir mett av. Mensa er også plassen for flere store arrangementer på kveldene.
Faglig legger Uni Freiburg lista høyt. De ligger høyt opp på
lista over verdens beste skoler og professorene deres er stort sett anerkjente
innenfor sine felt. Det merkes også på seriøsiteten. Selv om oppmøte ikke er
obligatorisk i enkelte fag vil de fortsatt ta oppmøte og telle timer, ved for
få timer mistes retten til å avlegge eksamen. Dette gjelder ofte også for
øvingstimer og spørretimer. Og her kommer vi til noe av det jeg syntes var
vanskelig med Freiburg, eller kanskje Tyskland generelt. I ett av fagene mine
så var det satt opp tre timer undervisning to ganger i uka, som er greit nok. Det
som imidlertid ikke kommer godt fram er at i tillegg er det tre timer med
øvingsoppgaver, tre timer med spørretimer hvor spørretimen har to timer med
øvingsoppgaver igjen. Noe som tilsier at ett fag fort kan komme opp i 14 timer
i uka med ikke obligatorisk, men fortsatt obligatorisk oppmøte.
Studiepoeng er også noe annerledes for de fleste fag er 3
eller 6 poeng som gjorde at jeg endte på seks fag for å fylle antall
studiepoeng for ett semester. Når du møter opp på registreringskontoret for
første gang vil de kunne fortelle at en bachelor i Tyskland er på 3 år, men
normert tid er 4-5.
Min desidert største utfordring har vært byråkratiet og det
faktum at semestertidene er annerledes i Norge og Tyskland. Så det er noe som
burde tenkes nøye igjennom før et evt. Erasmus-opphold så det ikke lager
problemer med videre skolegang i Norge. Når det kommer til byråkrati så føles
det ut som noe som aldri tar slutt og de er ekstremt strenge på det. Her er det
bare å ta med seg en god dose pågangsmot.
Jeg kom til Freiburg rundt 3 uker før skolestart og fikk
ikke lov til å starte på skolen før 3 uker etter skolestart, fordi de brukte en
måned på å lage og sende meg mitt universitetskort som jeg måtte ha for å kunne
bli meldt opp i fag. Og før du kan få et universitetskort så må du først
registrere deg i staten, ordne forsikring, ordne bankkonto, betale
semesteravgift, for å nevne noe. Og for hver av disse kan det regnes rundt en
ukes ventetid og i tillegg har de en rekkefølge som gjør at en aktivitet må
gjøres før en annen.
Når jeg skulle immatrikulere som de kaller det (registrere
seg til skolen), så satt jeg i kø utenfor kontoret med andre studenter i fire
timer fra de åpnet dørene til de stengte, fordi de var ferdige for dagen. Så da
var det bare å gjøre det samme neste dag og håpe på å komme inn. Når jeg
endelig kom inn fantes jeg ikke i systemene fordi Erasmus-kontoret i Freiburg
ikke hadde klart å skrive etternavnet mitt i systemene deres, fordi det har
bokstaven «ø» i seg. Dermed blei jeg en kasteball mellom registreringskontoret
og erasmus-kontoret.
Når jeg endelig fikk universitetskortet så tenkte jeg at
strabasene var over, men nei. Etter en allerede forsinket start det gikk det et
par uker til hvor jeg ikke hadde tilgang til de faglige ressursene via deres
versjon av Canvas fordi rommene er passordbeskyttet og det gis bare ut i første
time i hvert fag.
Og da kommer vi til et annet punkt. Selv om fagene er
godkjent på forhånd før Erasmus-oppholdet, så betyr ikke det at alle fagene er
mulig å ta når du kommer dit. Og siden hvert skoleår er ulikt et annet i
Tyskland og de fastsetter fag og tidspunkt bare uker før semesterstart, så blir
hele timeplanen en form for russisk rulett når du må velge fag til Erasmus
flere måneder i forveien basert på året før.
Til tross for dette så var det en opplevelse jeg ikke ville
vært foruten. Byen og folkene i den er vel verdt en krevende og til tider
frustrerende start, og det kan ikke understrekes nok. Jeg drar hjem med
opplevelser og venner for livet.
Henrik Rønningen
Innovasjon og entreprenørskap ved NMBU
Comments
Post a Comment