Hei!
Jeg heter Helene, og har vært på utveksling i ett år på INSA Toulouse i Frankrike.
Jeg
ville dra på utveksling til Frankrike for å lære meg fransk og kulturen i
landet. Det har vært en helt syk opplevelse på godt og vondt. Frankrike er et fantastisk
land.
Kulturen
i Frankrike er annerledes. Folk er blant annet mye mer direkte. Man trenger
ikke å lure på om man har gjort noe galt eller ikke, for det får man i så fall
vite med en gang :D. Det er helt vanlig å se baguetter under armen, folk som
røyker imens de sykler, fremmede i butikker som sier hei og slår av en prat.
Lørdager er fast dag for streik, og du må ikke bli overrasket dersom enten fly
eller tog er forsinket eller kansellert. Spiser du middag med franskmenn kan du
ikke forvente at middag er før kl 20 eller 21, og dersom noen ser du spiser
middag til vanlig norsk tid, kan du forberede deg på mange kommentarer. Flere
ganger i uka er det marked overalt i byen der man kan få tak i alt fra
grønnsaker og tørket frukt til madrasser og skinnvesker.
Både
baguetten og vinen er hellig. Ikke foreslå for en franskmann å crispe opp en
dagsgammel baguette i ovnen, og aldri putt isbiter i en hvitvin. Med mindre du
er på den franske øya Korsika, da serverer de isbiter i små bøtter som skal
puttes i vinen.
Noen
tips om utveksling og Toulouse før jeg forteller videre om oppholdet mitt:
⁃
Mange
kan føle seg ensomme når man kommer til et nytt sted der man ikke kjenner noen,
så mitt beste tips er å være et ja-menneske. Bli med i utvekslingsgrupper som
f.eks. Erasmus Student Network, og si ja til ting når folk foreslår å finne på
noe. De fleste utvekslingsstudenter får seg fort venner og det kan derfor være
lett å henge bak hvis man ikke er med fra starten.
⁃
Det
å få venner på INSA med kun franske i klassen kan være ganske vanskelig i
starten, fordi nesten alle har gått i samme klasse siden 1.klasse. Man er med
dem i 10 timer om dagen, så det er likevel greit å prøve å bli kjent. De står
ofte i sirkler, og man kan føle de er utestengende med vilje. Egentlig er de
bare redd for å snakke med noen andre enn de de allerede kjenner, men blir åpne
med en gang du viser at du vil bli kjent.
⁃
Finn
ut om du får utvidet tid på eksamen, og ha det skriftlig. Da får du det de
kaller "tiers temps" og du får 1/3 av tiden ekstra på eksamen.
⁃
Dersom
du ikke snakker superbra fransk så blir franskmenn fortsatt imponert over fransken
din. De som går på INSA må ta en engelsktest som heter TOEIC. Den må de bestå
for å kunne bli ingeniør. Derfor er de fleste på INSA relativt gode i engelsk,
men de færreste ellers er trygge på engelsk.
⁃
I
sommermånedene koster alle togbillettene i regionen Occitanie 1 euro. Det er en
gyllen mulighet for å oppleve masse rundt omkring i sør-Frankrike, enten som
dagsturer eller som helgeturer. Opplev så mye du kan, det er helt sinnsykt
vakkert her. Anbefaler å dra til Narbonne, Foix, Albi, Lourdes, Carcassonne,
Argèles-sur-mer og selvfølgelig de nydelige fjellene i Pyrenéene.
⁃
Gå
på språkskole dersom du har mulighet. Da lærer du masse om språket, du blir
godt kjent med byen før semesteret begynner, og du får mange gode
internasjonale venner fra forskjellige skoler.
Bolig:
For
å lære meg språket godt valgte jeg å finne et kollektiv på lacartedescolocs.fr
(kartet over kollektiv), der masse kollektiv legges ut. Jeg flyttet inn med
to franske i en møblert leilighet. Jeg var veldig heldig med disse to, kunne
ikke bodd med noen finere folk. De introduserte meg for både kulturen og sine
franske venner. Vi har hatt masse "soirées": fester, middager, vors,
piknik sammen. Han ene jeg bodde med kan nesten ikke et ord engelsk, og det
gjorde derfor at jeg lærte meg språket veldig fort.
Jeg
leide fra en privat utleier, men det finnes andre utleiefirmaer som også legger
ut boliger på la carte des colocs. Leien min var på 500 euro alt inkludert, og
jeg bodde 2 minutter unna metroen. Den gikk til sentrum på 10 minutter og til
skolen på 4-5 min. Ofte gikk jeg til skolen istedenfor, som tok meg 15-20
minutter.
Om
universitetet:
Den
franske skolen minner ganske mye om videregående, men med eldre og litt mer
engasjerte studenter. INSA er egentlig ikke et universitet, men en
ingeniørskole, og en av de mest anerkjente stedene å studere i Frankrike. Har
du INSA på CV-en er du sikret deg jobb. Det er en tøff skole, og flere av de i
klassen sier at de «er på INSA kun for CV-en, ikke for den mentale
helsen». Det er veldig få som kommer inn, ca 1/11 av de som søker. Mange lar
være å søke for de vet de har for dårlig karakter.
I
1.klasse har alle samme fag, i 2.velger man retning, og halvveis i 3. velger
man spesialisering. Man er alltid sammen i klassen, og klassene er ganske små.
Dette skaper et veldig bra miljø og man blir godt kjent med alle sammen.
På
skolen har de en egen organisasjon for utvekslingsstudenter som heter Bee. De
finner på masse gøy, og det er virkelig verdt å bli med. Første semesteret var
det mye mer aktive utvekslingsstudenter enn andre semesteret, og det var også
mange flere på utveksling i 1. semester enn 2.
På
INSA er det også et eget program som heter NORGinsa, kun for norske. I 1.klasse
går alle nordmennene sammen. Fra og med 2.klasse blir alle spredt til
forskjellige klasser når de velger spesialisering. Da blir det maks et par et
par nordmenn per klasse, og derfor blir de norske godt integrert. Sammen med de
norske er det masse sosialt opplegg gjennom både ANSA og Tekna.
Toulouse sett fra elva Garonne
Korsika
Fag/Emner:
Jeg
fulgte 3.året på INSA, som inneholder ganske mye annet enn bare
bioteknologi-fag. De har blant annet job search, public speaking og debating,
businessfag, prosessteknikk osv. Noen av disse tok jeg ikke, men tok derimot et
genteknologifag fra 4.klasse og fransk.
Hvert
fag har ca like mye arbeid som i Norge, men med færre studiepoeng. Jeg fikk for
eksempel 4 studiepoeng i molekylærbiologi på INSA, da pensum var likt og det
var like mange undervisningstimer som 10 studiepoeng på NMBU. Det betyr at man
må ta mange fag for å få nok studiepoeng, og man har derfor skole fra 8-18
nesten hver dag hvis man tar 30 studiepoeng i semesteret.
Jeg
ble ganske sjokkert over den høye strykprosenten. I et av fagene måtte over
halvparten av studentene i klassen ta eksamen på nytt fordi de strøk. Da må man
ta eksamen på nytt etter semesteret er over - det de kaller rattrappage. Det er
flere av de franske som må ta opp eksamen flere år på rad.
Noen
av professorene er ganske tøffe og jeg har flere ganger hørt «jeg er skuffet
over dere", "dere jobber ikke bra nok", og "Hvis du stiller
meg dette spørsmålet, betyr det at du ikke har skjønt noen ting".
Vi
fikk ofte stygge kommentarer om hvor dårlige vi var, som kan gjøre at man ikke
føler at det man gjør er bra nok. Men det er også flere professorer som gjorde
så godt de kunne for at vi skulle forstå fagstoffet så godt som mulig, og ga
ekstra hjelp dersom vi spurte om det.
Det
er mye lab, noe som er bra, også er det masse forelesninger (cours magistraux)
og oppgaveløsning (travaux dirigés). Det er ofte sånn at 2-3 fag er i samme bolk
og man må bestå alle fagene for å bestå hele gruppen.
OBS!
Lærerne kan ofte ikke så godt engelsk, og det er derfor viktig å kunne fransk
eller være motivert til å lære det fort. Selv om det står at fagene skal gå på
engelsk i 4. og 5. klasse, er det mange av professorene som nekter.
Språkutvikling:
Jeg
hadde fransk alle tre årene på videregående, og opprettholdt fransken ved å se
på filmer og serier, lære meg sanger osv. Dette var en god start for å klare
meg i Frankrike, og nødvendig for å kunne kommunisere med de jeg bodde med. Det
å bo med en som ikke kan engelsk i det hele tatt (noe som viste seg å være
ganske vanlig), gjorde at læringskurven var ekstremt bratt.
Jeg
tok et språkkurs i august, noe jeg anbefaler på det sterkeste da man lærer så
utrolig masse. En gang i uka dro vi ut på utflukt for å oppleve byen og
områdene rundt Toulouse. Vi hadde en god del timer skole hver dag, og man blir
veldig godt kjent med alle de andre på språkskolen. Jeg ble samtidig litt kjent
med de nye norske studentene på NORGinsa på sommeren, da de hadde franskkurs
samtidig som meg.
Fransk
brukes altså overalt, og franskmenn blir veldig fornøyde når de hører du kan
prate til dem på deres språk, så de slipper å grave frem engelsken sin.
Studentvisum:
Frankrike
ligger fortsatt langt bak med alt som handler om effektivitet og
digitalisering, så det meste må skje på papir. Det tar derfor lang tid, så det
er bare å smøre seg med tålmodighet. De har en egen ordning for boliger som
heter Caf. Da kan man få støtte på en liten del av leien sin, og alle studenter
tar seg nytte av denne ordningen. Husk på å søk så fort som mulig slik at du
kan få støtte. For meg tok det ca 5 måneder før jeg fikk støtten.
Er
du fornøyd med utvekslingsoppholdet ditt, og vil du anbefale andre studenter å
gjøre det samme?
Jeg
er ekstremt fornøyd og vil absolutt anbefale alle til å dra på utveksling. Man
lærer masse om seg selv, og lærer seg å se fordeler og ulemper ved både Norge
og dit man drar.
Var
det vanskelig å få de emnene du ønsket å ta?
Jeg
fikk tatt ett fag i 4.klasse, selv om mange av forelesningene overlappet med
fagene fra 3.klasse. Det er ett fag de ikke hadde som jeg må ta igjen når jeg
er tilbake i Ås.
Fikk
du godkjent alle emnene dine da du kom hjem?
Jeg
har bestått alle fagene jeg trengte, men studieveileder på INSA har flere
ganger glemt å skrive opp alle fagene jeg har tatt, og dermed gitt meg feil
antall studiepoeng i en måned. Vær forberedt på veldig mye styr hvis du skal til
INSA.
Er
du fornøyd med den faglige kvaliteten på universitetet?
Noen
professorer er veldig dyktige, og mange er veldig strenge. Det er veldig høy
akademisk standard på skolen, så jeg har lært ekstremt mye.
Hvor
langt rakk midlene du fikk fra Lånekassen/Erasmusstipend?
På
utveksling reiser man mye rundt fir å utforske områdene, og det har derfor vært
veldig bra med støtte fra Erasmusstipend. Spesielt når man også drar ut og
spiser en god del oftere.
Oppnådde
du det du ønsket ved å dra på utveksling?
Ja,
dette har vært et fantastisk år, og jeg skal definitivt gjøre det igjen dersom
jeg får muligheten.
La Garonne sett fra Toulouse
Comments
Post a Comment