Heisann! Jeg heter Ingeborg og er veterinærstudent på femte
året ved NMBU Veterinærhøgskolen! Våren på mitt fjerde år tilbrakte jeg tretten
uker i Helsinki, Finlands hovedstad. Dette er maksimalt antall uker vi får
mulighet til å dra, og jeg skulle gjerne blitt lenger om jeg hadde sjansen.
Motivasjonen min for å ta et utvekslingssemester var å få muligheten til å oppleve
en ny kultur og bo i et annet land, en opplevelse jeg kanskje aldri vil få
sjansen til senere. De første studieårene tenkte jeg at utveksling ikke var noe
for meg, men jeg bestemte meg likevel for å prøve, da jeg følte at jeg ville
angre mer om jeg ikke tok sjansen, noe jeg er veldig glad for i dag!
Om Helsingin Yliopisto og byen:
Universitetet i
Helsinki er stort og har flere campus. Veterinærfakultetet ligger i Viikki,
omtrent åtte kilometer fra bykjernen. Her ligger også fakultetene for skog,
jordbruk, farmasi og biomedisin, samt en forsøksgård og andre
forskningsinstitutter i landlige omgivelser. Området kan minne litt om Ås med
forsøksgårdens kyr, åker og eng, et fuglereservat som omgir området og rolige
boligområder, selv om det absolutt er mer bypreg og større bygninger der.
Viikki er et moderne campus med eget dyresykehus for hest og smådyr, og mange
studenter bor like i nærheten. Produksjonsdyrklinikken ligger i Saari i
Mantsäla, omtrent 70 km utenfor Helsinki, så dit måtte vi ordne skyss med de
finske studentene de ukene vi hadde der.
Bolig:
Mange av
studentene bor i nærheten av campus i ulike studentbyer og i private boliger.
De aller fleste studenter bor alene her i Finland. Jeg var heldig og kom i
kontakt med en finsk veterinærstudent som skulle til NMBU på utveksling, så vi
avtalte enkelt og greit å bytte bolig. Det viste seg å være en perfekt løsning
for meg, leiligheten hennes var en studentbolig som lå omtrent på campus og det
var lyst og fint, med utsikt over forsøksåkeren og til dyresykehuset. De fleste
boligblokkene der har også badstue!
Søknadsprosessen:
Det var litt
jobb å ordne alt klart til å reise. Søknadsprosessen til Universitetet i
Helsinki var et gammelt nettskjema som ikke var helt enkelt å forstå, men med
litt hjelp fra IT der og koordinatoren Eeva kom vi oss etter hvert gjennom og
alt gikk veldig greit. Visum trengte vi ikke siden det er EU/EØS og ellers var
det lite praktisk som måtte ordnes, utenom det formelle med studieavtaler og
bolig.
Undervisningen:
Undervisningen
foregikk på engelsk, og de var stort sett veldig flinke til å inkludere oss utvekslingsstudentene.
Det var rotasjonsundervisning i mindre grupper på 5-6 studenter, med ny gruppe
omtrent hver uke, noe som gjorde at jeg møtte mange nye folk, men ikke rakk å
bli så godt kjent med de som jeg gjerne skulle blitt.
Klinikkene var gode,
og vi fikk gjøre mye selv og være med på mange prosedyrer. Jeg opplevde at vi
sto mer fritt til å prøve oss på de praktiske ferdighetene der enn vi gjør her
i Norge. Det var lav terskel for å stille spørsmål og spørre om hjelp, og
veterinærene var hyggelige.
Språk, erfaringer og sosialt liv:
Å lære seg finsk på tre måneder vil jeg si er bortimot umulig, men det var gøy å lære seg noen fraser og enkle ord, slik at man f.eks. kunne handle uten å måtte bruke engelsk eller kunne hilse på folk på deres eget språk. Ellers var de fleste jeg møtte veldig flinke i engelsk. Svensk fungerer også godt med mange finner og er et offisielt språk, slik at alle skilt o.l. også finnes på svensk! Jeg lærte mye om meg selv, og det var gøy å være på en helt fremmed plass hvor man stadig kunne oppleve nye og spennende ting. Det var utfordrende og slitsomt med alt det nye de første ukene, men det var absolutt verdt det og veldig gøy når man finner seg til rette.
Jeg ble aller best kjent med de andre utvekslingsstudentene fra Erasmusprogrammet, og har kontakt med flere av dem fortsatt! Vi fant på mye gøy sammen, som turer, sightseeing og badstukvelder (obligatorisk i Finland). I tillegg ordnet de finske studentene sosiale kvelder for oss og var veldig koselige og imøtekommende. Jeg trivdes veldig godt i Helsinki da det var mange hyggelige gater, trivelige folk og et ekstremt velfungerende kollektivtilbud. I tillegg var det alltid kort vei til naturområder eller en badstue, slik at man alltid hadde rom for avkobling. Det var kaldt og en del vind der ved kysten, men utsikten gjorde det verdt det og våren var helt nydelig.
Comments
Post a Comment