Erasmusopphold ved VetAgro Sup Lyon, Frankrike – Våren 2026

 

Våren 2026 var jeg på Erasmusutveksling ved VetAgro Sup i Lyon, Frankrike, som en del av veterinærstudiet ved NMBU. Jeg var der i 3 måneder, fra februar til mai. Under oppholdet hadde jeg kliniske rotasjoner innen smådyr, produksjonsdyr og hest. Oppholdet var både utfordrende, lærerikt og utrolig givende, og jeg sitter igjen med mange gode erfaringer, minner og vennskap.

 

Fag/Emner

Undervisningen besto hovedsakelig av kliniske rotasjoner i små grupper sammen med 3–4 franske veterinærstudenter. Språket i klinikkene var fransk, både mellom studentene, veterinærene og dyreeierne, noe som gjorde at man fikk brukt språket aktivt hver dag.

Det var litt utfordrende i starten å komme inn i rutinene, spesielt på smådyrrotasjonene, siden mange arbeidsmetoder var annerledes enn i Norge. De franske studentene kjente allerede systemene godt, men heldigvis opplevde jeg gruppene som veldig inkluderende og hjelpsomme. Jeg fikk mye hjelp til å forstå alt fra journalsystemer til hvordan klinikken og apoteket fungerte.

Studentene i Frankrike har også mye ansvar i klinikkene og forventes å delta aktivt ved å stille spørsmål, svare og delta i diskusjoner. Dette gjorde undervisningen veldig lærerik og praksisnær.

Det medisinske språket og de mange franske forkortelsene kunne være utfordrende, spesielt siden det ikke alltid ble tatt så mye hensyn til at man var internasjonal student. Derfor vil jeg anbefale dette oppholdet til studenter som allerede føler seg ganske trygge i fransk, da det gir et mye bedre læringsutbytte. Samtidig utviklet språket mitt seg veldig mye gjennom oppholdet.

Vi hadde også nesten ukentlige gruppepresentasjoner på slutten av rotasjonene, noe som var en fin måte å oppsummere det vi hadde lært på.

Når det gjelder vurdering, fikk vi ikke vite resultatene før i juli, samtidig som de franske studentene. Hver rotasjon vurderes med en poengsum ut av 20, og man må ha minst 10/20 for å bestå.

Det var ikke vanskelig å få de rotasjonene jeg ønsket, men noen av dem var ganske annerledes enn tilsvarende rotasjoner i Norge. For eksempel fungerte ambulatorisk klinikk annerledes enn ved NMBU, og vi var blant annet med veterinærer i kombinasjonspraksis, noe som gjorde at man fikk mulighet til å gjøre mye selv.

 

Et av de mest spennende tilfellene jeg opplevde var å få være med på en operasjon av en alpakka. Vi hadde også en alpakka innlagt på produksjonsdyrklinikken, noe som var spesielt interessant siden slike tilfeller er sjeldnere i Norge enn i Frankrike.

Et annet interessant tilfelle var under rotasjonen i dermatologi og oftalmologi, hvor vi deltok på hørselstesting av unge dyr. Her var jeg med på et sjeldent kasus med en hvit ragdollkatt med blå øyne, en farge som skyldes en genvariant og som ofte er koblet til medfødt døvhet. Vi kunne ikke bekrefte sikkert om katten var døv, men det var mest sannsynlig. Det var interessant å se sammenhengen mellom genetikk og kliniske funn i praksis.

 

Personlig utvikling

Jeg føler at jeg utviklet meg mye både faglig og personlig gjennom oppholdet. Det å flytte til et annet land og studere på et annet språk gjorde at jeg ble mer selvstendig, mer åpen og tryggere på meg selv. Jeg lærte å tilpasse meg nye situasjoner, ta mer initiativ og stole mer på egne ferdigheter.

Språkutviklingen var også en veldig stor del av opplevelsen. I starten var det utfordrende å følge med på alt som ble sagt i klinikkene, men etter hvert merket jeg stor fremgang. Mot slutten av oppholdet følte jeg meg mye tryggere på å kommunisere på fransk med både medstudenter, lærere, veterinærer og dyreeiere. Det ga en stor mestringsfølelse å klare seg i hverdagen på et annet språk.

Jeg føler også at oppholdet har gitt meg et bredere perspektiv på veterinærmedisin. Det var veldig interessant å se hvordan veterinærstudiet fungerer i et annet land, hvordan ulike prosedyrer utføres, hvordan kommunikasjonen med dyreeiere foregår, og hvordan undervisningsnivået og forventningene til studentene varierer fra Norge.

Jeg dro på utveksling sammen med to andre norske studenter fra kullet mitt, og jeg syntes det hjalp veldig å være flere som reiste sammen. I en av rotasjonsukene var jeg på gruppe med en av de andre norske studentene, og det opplevde jeg som veldig lærerikt. Det var nyttig å kunne diskutere ting sammen på norsk etter lange dager i klinikken og hjelpe hverandre med å forstå rutiner og faglige situasjoner. Derfor vil jeg anbefale å være sammen med en annen norsk student i rotasjonene dersom man har mulighet til det.

Alt i alt sitter jeg igjen med en veldig god følelse etter oppholdet. Jeg tar med meg mye positivt hjem, både faglig og personlig, og jeg har fått mange uforglemmelige minner og gode venner gjennom utvekslingen.

Bolig

Når det gjelder bolig, fant jeg bosted gjennom tidligere norske studenter som hadde vært på utveksling i Lyon. De la ut informasjon i en Facebook-gruppe for veterinærstudentene ved skolen («Petites Annonces de l´ENVL»), hvor man kunne finne bolig, kjøpe eller selge ting og komme i kontakt med andre studenter.

Jeg var heldig og fikk leie rommet til en fransk student som selv skulle på utveksling til Canada i samme periode. Jeg bodde der i tre måneder sammen med tre andre franske veterinærstudenter som gikk kullet over meg. De var veldig hyggelige og hjalp meg mye med både skolen og det praktiske i hverdagen.

Boligen lå omtrent 15 minutter unna skolen til fots og bare rundt 5 minutter med buss, noe som passet perfekt.

I Frankrike må man også ha med mye klinikkutstyr selv, blant annet klinikktøy og egne støvler. Skolen deler ikke ut dette slik man ofte er vant til i Norge. Heldigvis kunne man kjøpe eller låne brukt utstyr billig gjennom Facebook-gruppen, og det var også en liten butikk på campus (kalt «Coop») som solgte nødvendig utstyr.

Det var heller ikke så mange store matbutikker i nærheten av campus. Det fantes noen mindre butikker, men disse hadde ofte litt begrenset utvalg og høyere priser. Derfor var det lurt å ta buss til større butikker, eller dra sammen med noen som hadde bil.

 

Om universitetet og studentlivet

VetAgro Sup hadde store klinikker og mange ulike avdelinger, noe som gjorde at man fikk se mange forskjellige kasus og arbeidsmetoder. Undervisningen var veldig praksisrettet, og studentene var mye involvert i det kliniske arbeidet.

Skolehverdagen var ganske annerledes enn i Norge. Dagene startet ofte rundt klokken 08:00 og varte gjerne til 18:00, med færre og kortere pauser enn jeg er vant til fra NMBU. Det var ganske slitsomt i starten, spesielt fordi man ikke er vant til så lange dager, men man tilpasset seg etter hvert.

Som utvekslingsstudent på 5. året ved NMBU tilsvarer man det de i Frankrike kaller en “A5-student”. A5-studentene hadde halv dag på torsdager, noe som betydde at vi ofte sluttet rundt klokken 12–13. Dette var lagt opp slik at studentene kunne bruke ettermiddagen på sport, hobbyer eller andre aktiviteter.

I tillegg til det faglige var det også mange sosiale aktiviteter og tilbud for studentene ved VetAgro Sup. Skolen hadde flere ulike sportslag og aktiviteter man kunne melde seg på, blant annet håndball, volleyball og fotball. Dette gjorde det lettere å bli kjent med andre studenter og få et sosialt miljø utenfor klinikkene.

En gang i måneden arrangerte veterinærstudentene også en stor fest kalt “Boom”. Disse festene var veldig populære blant studentene, og mange møtte opp i kreative og fargerike antrekk. Dette var en morsom måte å bli kjent med studentmiljøet på og oppleve litt av studentkulturen i Frankrike.

Det var også mulighet for å spise på kantina på skolen, noe de aller fleste studentene gjorde, til en billig penge (1 euro dersom man har stipend, og 4 uten). I måltidet fikk man en forrett, hovedrett, dessert og et brødstykke, til den ganske rimelige prisen for studenter.

Campus lå omtrent én time unna sentrum av Lyon, så i helgene hadde man også mulighet til å utforske byen. Lyon er en veldig fin studentby med mange hyggelige restauranter, kaféer og områder å utforske, spesielt gamlebyen.

 

Studentvisum

Som norsk student trengte jeg ikke studentvisum for å studere i Frankrike, så det var heldigvis lite ekstra papirarbeid knyttet til dette.

 

Spørsmål og svar

1) Er du fornøyd med utvekslingsoppholdet ditt, og vil du anbefale andre studenter å gjøre det samme?

Ja, jeg er veldig fornøyd med oppholdet mitt og vil absolutt anbefale andre studenter å dra på utveksling. Det gir både faglig og personlig utvikling, og man får mange erfaringer man ikke får hjemme. Jeg vil likevel spesielt anbefale Frankrike til studenter som føler seg ekstra komfortable med å bruke fransk i en klinisk hverdag, da man må presentere, snakke med eiere og diskutere kliniske kasus med både medstudenter og andre undervisere.

 

2) Var det vanskelig å få de emnene du ønsket å ta?

Nei, det var ganske enkelt å få de rotasjonene jeg ønsket.

 

3) Fikk du godkjent alle emnene dine da du kom hjem?

Har ikke fått svar enda, dette får de franske studentene som regel i juli.

 

4) Er du fornøyd med den faglige kvaliteten på universitetet?

Ja, spesielt den praktiske undervisningen og hvor mye ansvar studentene fikk i klinikkene var veldig lærerikt. Vi hadde også interns i klinikkene, som til tider holdt små og veldig lærerike presentasjoner for oss knytta til kasus basert på inneliggende pasienter.

 

5) Hvor langt rakk midlene du fikk fra Lånekassen/Erasmusstipend?

Stipend og støtte hjalp godt på utgiftene, men man må fortsatt regne med en del egne kostnader til blant annet bolig, transport og utstyr.

 

6) Oppnådde du det du ønsket ved å dra på utveksling?

Ja, jeg føler absolutt at jeg oppnådde det jeg ønsket. Jeg ønsket å utfordre meg selv, utvikle fransken min og få erfaring med veterinærmedisin i et annet land, og dette føler jeg at jeg fikk veldig mye ut av.

 

Stikkord: Frankrike, VetAgro Sup Lyon, veterinærmedisin, kliniske rotasjoner, profesjonsstudiet, veterinærstudiet ved NMBU