Oppholdsrapport – Turkish National Police Academy, Ankara
Navn: Dhani Sverre Ulsletten Winnem
Studieprogram ved NMBU: Master i internasjonale relasjoner
Semester: Høst 2025
Vertsinstitusjon: Turkish National Police Academy (TNPA)
Sted: Ankara, Tyrkia
Forberedelser og ankomst
Søknadsprosessen til Turkish National Police Academy fungerte stort sett greit, men det er viktig å være tidlig ute. Det er flere skjemaer og Learning Agreements som skal fylles ut og signeres av både NMBU og vertsinstitusjonen. Dersom man ønsker å søke om Erasmus+-stipend og andre støtteordninger, anbefaler jeg derfor å starte prosessen i god tid. Deler av støtten utbetales som et engangsbeløp og kan blant annet bidra til å dekke flyreisen.
Det er også verdt å merke seg at semesteret i Tyrkia starter relativt sent sammenlignet med Norge, og det avsluttes tilsvarende senere. I vårt tilfelle førte dette til at enkelte praktiske detaljer og kontaktpersoner ved vertsinstitusjonen kom på plass forholdsvis sent.
Jeg trengte ingen spesielle vaksiner utover det som normalt anbefales i Norge. Språk og oppholdstillatelse viste seg derimot å kreve litt mer forberedelse.
Ankara ligger langt inne i Tyrkia, og i motsetning til mer internasjonale turistområder som Istanbul er engelskkunnskapene svært varierende. Yngre mennesker snakker ofte noe engelsk, men man bør være forberedt på at mange ikke gjør det. Dette gjelder til dels også administrasjon og andre tjenester man møter i hverdagen. Enkelte av professorene snakket svært godt engelsk, mens andre hadde mindre erfaring med å undervise på engelsk. Det meste av det akademiske materialet ved institusjonen er naturligvis også på tyrkisk, noe som tidvis gjorde det utfordrende å finne relevant engelskspråklig pensum.
Oppholdsprosessen var noe mer komplisert enn forventet. Som norsk statsborger kan man oppholde seg visumfritt i Tyrkia i en begrenset periode, mens semesterets varighet gjorde at vi måtte forholde oss til reglene for lengre opphold. Prosessen opplevdes mindre digitalisert enn tilsvarende norske systemer og krevde en del dokumentasjon. Her var administrasjonen ved TNPA svært behjelpelig. Vi fikk blant annet følge og hjelp i forbindelse med besøket hos immigrasjonsmyndighetene. Dette gjorde en ellers ganske krevende prosess betydelig enklere.
Reisen til Ankara
Det er et stykke å reise til Ankara, men reisen er relativt enkel dersom man planlegger godt. For å redusere kostnadene valgte vi å mellomlande i Stockholm og Istanbul før vi fløy videre til Ankara. Et enklere alternativ er å fly til Istanbul og deretter videre direkte til Ankara.
En av mine medstudenter valgte i stedet å tilbringe en helg i Istanbul før reisen fortsatte med høyhastighetstog til Ankara. Dette er faktisk et alternativ jeg vil anbefale dersom man har tid. Togforbindelsen mellom Istanbul og Ankara er god og brukes mye av lokalbefolkningen.
Hvis jeg skulle gjort reisen på nytt og ønsket den enkleste løsningen, ville jeg nok valgt fly til Istanbul og videre fly til Ankara. Det sparer både tid og en del logistisk hodebry.
Det arrangeres ikke en tradisjonell fadderuke ved TNPA slik man kanskje kjenner fra norske universiteter. Antallet internasjonale studenter er begrenset. Vi ble likevel svært godt mottatt av administrasjonen, som introduserte oss for akademiet, campus og studieopplegget. Som internasjonal student ved en institusjon av denne typen bør man være forberedt på at oppholdet er litt annerledes enn et tradisjonelt Erasmus-opphold. Man representerer på mange måter både hjemuniversitetet og landet sitt, og det forventes at man opptrer deretter.
2. Universitetet og campus
Bofasilitetene ved TNPA var etter min vurdering svært gode. Studentboligene minner litt om amerikanske «dorms», med normalt to studenter på hvert rom og separate senger. Det kan være mulig å få enkeltrom dersom det foreligger særlige behov og kapasiteten tillater det, men dette må avtales med administrasjonen.
Campusområdet er avlukket og bevoktet døgnet rundt, noe som naturligvis henger sammen med at dette er et politiakademi. Campus består av flere bygninger, men ikke alle områder er tilgjengelige for internasjonale studenter, ettersom deler av akademiet benyttes til annen politiutdanning og virksomhet.
Studentboligene ligger i samme bygning som Erasmus-kontoret og deler av administrasjonen. I første etasje finnes det en mindre kantine og et uteområde. Det finnes også en restaurant på campus som jeg absolutt kan anbefale. Prisene er svært lave sammenlignet med Norge, og maten er god.
I tillegg finnes en liten dagligvarebutikk hvor man får kjøpt både mat og nødvendige hverdagsartikler som sjampo, såpe og tannkrem. Man har derfor stort sett det man trenger uten å forlate campus.
For de treningsinteresserte finnes det treningssenter, gymsal, fotballbane og basketballbane. Vi hadde svært gode muligheter til å holde oss aktive gjennom semesteret.
Undervisning og administrasjon
Undervisningsformen er noe annerledes enn ved NMBU. Det var i utgangspunktet obligatorisk oppmøte til alle forelesninger, og aktiv deltakelse ble vektlagt som en del av den samlede vurderingen.
Professorene var gjennomgående hyggelige og imøtekommende. Engelsknivået varierte, men dette fungerte stort sett godt i praksis. Vi fikk spesielt god kontakt med en av professorene våre, som også fungerte som Erasmus-koordinator og fulgte oss tett opp gjennom oppholdet.
Administrasjonen fortjener særlig ros. Erasmus-kontoret var lett tilgjengelig, og vi hadde en egen WhatsApp-gruppe med personer fra administrasjonen dersom vi trengte hjelp. Dette var spesielt nyttig når det gjaldt praktiske spørsmål rundt oppholdstillatelse, undervisning og hverdagen på campus. Lutfi ved administrasjonen var spesielt hjelpsom og gjorde mye for at vi skulle føle oss velkomne.
3. Emner og faglig utbytte
Jeg tok følgende fire emner:
- Introduction to Intelligence Studies
- Intelligence History: From Ancient Times to Globalisation
- History of Russian Intelligence: Change and Continuity
- Criminal Intelligence
Hvert emne tilsvarte 7,5 ECTS, slik at fire emner til sammen ga 30 studiepoeng.
Fagene var gjennomgående interessante, og jeg hadde spesielt stort utbytte av History of Russian Intelligence: Change and Continuity og Introduction to Intelligence Studies. Studiene inneholdt naturlig nok mye historie. Det gir også mening innen etterretningsstudier, ettersom nyere operasjoner og arbeidsmetoder ofte ikke er offentlig tilgjengelige.
Samtidig fikk vi innføring i mer praktiske problemstillinger knyttet til etterretningsanalyse, ulike analysemetoder og hvordan informasjon samles inn, analyseres og videreformidles. For meg som masterstudent i internasjonale relasjoner med interesse for sikkerhets- og etterretningsstudier var dette svært relevant.
Vurderingsformene varierte mellom fagene. Det tyrkiske universitetssystemet er på enkelte områder mindre digitalisert enn det norske, og noen eksamener gjennomføres fortsatt med penn og papir. Dette var uvant for oss. Etter dialog med professorene fikk vi imidlertid i enkelte fag anledning til å bruke PC, blant annet fordi dette gjorde det mulig å levere mer omfattende akademiske besvarelser.
Professorene var generelt fleksible og åpne for dialog om hvordan undervisningen og vurderingene kunne gjennomføres på en hensiktsmessig måte for internasjonale studenter.
Vurderingene besto typisk av en midterm-eksamen kombinert med en avsluttende vurdering. Avhengig av fag kunne dette være skoleeksamen, semesteroppgave eller presentasjon. Oppmøte og aktiv deltakelse i undervisningen ble også tillagt betydelig vekt.
4. Bolig og boforhold
Boligforholdene var svært gode, særlig med tanke på at innkvarteringen på campus var kostnadsfri. Vi måtte naturligvis selv betale for mat, transport, reiser og utgifter knyttet til oppholdstillatelse, men det å slippe husleie gjorde en stor forskjell økonomisk.
Campus føltes svært trygt og ryddig. For studenter som ønsker en enkel og forutsigbar bosituasjon under utvekslingen, er dette en stor fordel.
En mulig ulempe er at man kan bli litt isolert fra resten av studentlivet i Ankara. Dette er ikke et vanlig universitet med store mengder Erasmus-studenter, og man må derfor være litt mer aktiv dersom man ønsker å bli kjent med studenter utenfor akademiet.
5. Økonomi og levekostnader
Ankara er generelt svært rimelig sammenlignet med Norge. Dette gjelder spesielt restaurantbesøk og lokal transport.
Et eksempel var en større middag vi hadde på en tradisjonell meyhane, med mange forskjellige tyrkiske småretter og betydelig mer mat enn vi egentlig trengte. Regningen endte på omtrent 500 norske kroner per person. En tilsvarende middag i Oslo ville fort kostet godt over det dobbelte.
Taxi var også svært rimelig, og siden akademiet ligger relativt sentralt, brukte vi hovedsakelig taxi eller gikk når vi skulle rundt i byen. Enkelte taxiturer kostet ikke mer enn rundt 50 norske kroner.
Det er likevel viktig å skille mellom Ankara og Istanbul. Istanbul er betydelig dyrere, spesielt i turistområdene. Dersom man planlegger mange reiser under oppholdet, bør man også sette av penger til fly, tog og overnatting.
Fordi boligen ved akademiet var gratis og de daglige kostnadene i Ankara var lave, opplevde jeg likevel at Erasmus-støtten og studiestøtten strakk relativt langt.
6. Sosialt liv, fritid og kultur
Ankara kan ved første møte fremstå som en litt merkelig by. Den er enorm, travel og ikke nødvendigvis den byen i Tyrkia som først dukker opp når man tenker på ferie og studentliv.
Byen har kanskje heller ikke det samme umiddelbare preget som Istanbul eller de tyrkiske kystbyene.
Men Ankara vokser på deg.
Når man blir bedre kjent med byen og kommer seg litt forbi språkbarrieren, finnes det mye å gjøre. Maten er kanskje det jeg først og fremst vil trekke frem. Tyrkisk mat er fantastisk, og i Ankara får man svært god mat til priser som for en norsk student nesten kan virke mistenkelig lave.
Fordi vi bodde på et avlukket politiakademi, var det i begynnelsen litt vanskelig å komme i kontakt med andre internasjonale studenter. Dette endret seg da vi begynte å utforske områdene rundt Kuğulu Park og Çankaya. Her ligger mange ambassader, restauranter, barer og universiteter, og området har et langt mer internasjonalt preg.
Etter hvert fant vi forskjellige studentmiljøer og møtte andre internasjonale studenter. Ankara har mange universiteter og en stor studentbefolkning, så mulighetene finnes definitivt. Man må bare være litt mer aktiv og kreativ enn på et klassisk Erasmus-universitet.
Det er også verdt å bruke Ankara som utgangspunkt for å utforske resten av regionen. Vi reiste blant annet til Istanbul og tok en helgetur til Georgia, hvor vi besøkte Tbilisi. Hadde vi hatt mer tid, ville jeg definitivt reist enda mer.
7. Oppsummering og mine beste tips
Mitt kanskje viktigste råd er å ha god dialog med professorene og planlegge semesteret slik at man får mulighet til å reise. Tyrkia er et enormt og svært variert land, og man går glipp av mye dersom man bare blir værende på campus i Ankara.
Dersom jeg skulle valgt semester på nytt, ville jeg også vurdert vårsemesteret. Ankara ligger høyt og inne i landet, og vinteren kan bli overraskende kald. Vi fikk til og med snø mot slutten av oppholdet. Tyrkia er med andre ord ikke automatisk sol og 25 grader bare fordi man har sett bilder fra Antalya.
Jeg ville også brukt enda mer tid på å utforske landet. Istanbul er selvfølgelig et naturlig reisemål, men byer og områder som İzmir, Antalya og den tyrkiske kysten står definitivt på listen over steder jeg gjerne skulle rukket å besøke. Tyrkias beliggenhet gjør det dessuten mulig å bruke enkelte helger til å utforske andre land i regionen.
Når det gjelder selve valget av Ankara og TNPA, ville jeg anbefalt oppholdet spesielt til studenter som ønsker noe annerledes enn et tradisjonelt Erasmus-opphold. Dette er ikke nødvendigvis stedet for den som først og fremst ønsker et stort internasjonalt studentmiljø og en klassisk europeisk universitetsby. For studenter som er interessert i internasjonale relasjoner, sikkerhet, etterretning, politiarbeid eller en fremtidig karriere innen utenrikstjenesten, offentlig forvaltning eller sikkerhetssektoren, kan oppholdet derimot være svært interessant.
Man bør samtidig reise med et åpent sinn. Tyrkia er kulturelt, politisk og sosialt annerledes enn Norge, og Ankara kan i starten oppleves både fremmed og litt overveldende. Nettopp dette var imidlertid en viktig del av læringsutbyttet for meg. Etter hvert lærer man byen å kjenne, finner sine egne steder og får et langt mer nyansert bilde av både Tyrkia og menneskene som bor der.
Oppholdet ved Turkish National Police Academy er en erfaring jeg ikke ville vært foruten. Det var lærerikt både faglig og personlig, og ga meg perspektiver jeg neppe ville fått gjennom et mer tradisjonelt utvekslingsopphold.
Mitt beste råd er derfor enkelt: Reis med et åpent sinn, bruk professorene og administrasjonen som ressurser, kom deg utenfor campus, spis så mye tyrkisk mat som økonomien og magen tillater, og bruk muligheten til å oppleve så mye av landet og regionen som mulig.
Godt opphold, og kom dere ut på eventyr!
Med vennlig hilsen
Dhani Sverre Ulsletten Winnem
Masterstudent i internasjonale relasjoner
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Comments
Post a Comment